Gode avlinger, trass mye regn

Jens Morten Lien og Kari Fuglem driver melkeproduksjon på gården sin på Evjemoene. De tok over drifta 1. mai 2021 og angrer ikke på det, selv om utgiftene har eksplodert og gjelda er stor. Og selv om det har vært en regnværssommer, har avlingene vært gode.

–  Jeg gjorde unna førsteslåtten tidlig da det var godvær, og det gikk jo veldig bra. Det blir jo større avling om en venter med førsteslåtten, men da blir heller ikke kvaliteten på grovforet like bra. Nå skal jeg begynne med andreslåtten og vil gjerne ha litt bedre vær enn vi har hatt i det siste. Men heldigvis har jeg svært mye sandjord der jeg driver, og da renner vannet lettere unna når det regner. Og det meste av graset legges i plansilo, så vi er ikke så avhengig av om graset er noenlunde tørt. Da er det mye verre for dem som satser på produksjon av høy, sier Jens Morten.

Bare 60 mål med egen jord, driver 700 mål

På sin egen gård på Evjemoene har han bare 60 mål dyrka jord. Og som de fleste andre bønder i dag er han avhengig av å få leie jord av andre. Derfor kan han i dag drive ca 700 mål, inkludert beite, der det alt vesentligste benyttes til produksjon av grovfor, og så dyrker han korn på ca 120 mål.

Mye traktorkjøring

– Jeg gir all honnør til dem som leier ut jorda si til oss som driver som bønder på fulltid. Selv driver jeg mer enn 60 jordstykker omkring i bygda, fra Vikvarvet til Rolset, og dermed blir det også svært mye tid som går med på traktoren. Men skal en drive jordbruk i dag, er vi nødt til å kjøre mye om det blir lange strekninger som må tilbakelegges med traktor hver eneste dag, sier han.

Det meste i plansilo

Det meste legges altså i plansilo, men i tillegg vil det bli mellom 500 og 600 rundballer og ca 300 halmballer. Av halmballene blir det meste brukt til talle. En god del av jorda blir slått tre ganger i løpet av sommeren, og forsituasjonen er god hos Kari og Jens Morten, som har ca 50 melkekyr på det meste i det nye fjøset.  Alle oksekalvene som kommer til verden, selges. Om sommeren er ungdyra på beite på Selbustrand, noe de unge bøndene på Evjemoene er svært glad for at de har fått muligheten til.

Gjeld på 12 millioner

Men så var det dette med lønnsomheten i dagens jordbruk. I Selbu er det mange unge bønder som har satset stort med nye løsdriftfjøs og melkerobot. Dette er også tilfelle hos Jens Morten og Kari, slik at de sitter med ei gjeld på 12 millioner kroner. Og vi lurer på om ikke dette er til må miste nattesøvnen av.

Nødvendig godt jordbruksoppgjør

– Det er fryktelig store tall, så en kan jo bli skremt av mindre. Og hadde det ikke kommet et godt landbruksoppgjør i vår, frykter vi at det hadde blitt svært mange bønder som hadde gitt opp. Fjorårets bondeopprør var helt nødvendig når det gjelder å få satt fokus på norsk matproduksjon, og dessuten vil vi gi honnør til småbrukarlaget som har vært tøffere enn bondelaget i forhandlingene med Staten. Vårens oppgjør var altså helt nødvendig, men det  representerer bare en begynnelse når det gjelder å få opp lønnsomheten i det å produsere mat, sier Kari og Jens Morten.

Subsidiene kommer forbrukeren til gode, ikke bonden

De innrømmer at de er noe oppgitt over medias framstilling av situasjonen når det gis et inntrykk av at det er bøndene som tjener så mye mer når matprisene stiger.  

– Det er andre ledd som drar avgårde med pengene, mens bonden som faktisk produserer maten, sitter igjen med «knapper og glansbilder». Og subsidiene som det snakkes så mye om, er det jo forbrukerne som nyter godt av, og ikke bøndene, sier Kari.

Ensomt yrke med godt miljø

Jens Morten innrømmer at han nok noen ganger tenker på at han hadde hatt et lettere og økonomisk sett bedre liv, om han ikke hadde satset på bondeyrket, men for eksempel drevet som anleggsarbeider.

– Men jeg angrer likevel ikke på at jeg tok dette valget. For jeg er jo min egen herre. Og det er jo dette jeg trives aller best med. Det er dette jeg vil holde på med. Vi er mange unge bønder i Selbu i dag, og sammen har vi et utrolig godt miljø som jeg trives med. Å være bonde i dag, er et ensomt yrke, men vi bønder har god kontakt med hverandre, sier Jens Morten Lien