Min mening: Selbu sentrum(vest) – selbygger, våkn opp!

Stor takk til Liv Grøtte som i nr 43 på en flott måte setter ord på sentrumsutviklingen i Selbu, et forhold jeg med stor interesse (og irritasjon) har fulgt i en årrekke. Gjennom oppslag i pressen fremgår det at ordføreren med stor tilfredshet nå ser frem til at deler av Sentrum vest skal virkeliggjøres. Med dårlig skjult stolthet over at en utenbygds aktør skal utvikle eiendommen, antar ordføreren at grunnen til dette er at Selbu nå har blitt attraktive.

Attraktive! – det er vel heller slik at det begynner å tynnes ut blant steder/bygder som tillater slike triste bygninger reist i sentrumsnære områder. Samtidig er det formodentlig i Europris sin strategi å dekke opp området mellom Stjørdal og Tydal/Røros fordi de vurderer det som forretningsmessig forsvarlig.

Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av HS Arealplan as (et konsulentfirma med 1 ansatt), med sete i Kråkerøy v/Fredrikstad. Planen ble vedtatt/stadfestet i vår uten noen form for vesentlige endringer og/eller lokale krav. Bestemmelsene til planen tillater mønehøyde på inntil 197 moh (ca 7-8m over gårdsplassen foran Sørensen). Tillatt gesimshøyde er satt til 11 m (over gjenomsnittlig ferdig planert terreng rundt bygningen). I tillegg kan denne økes/forhøyes med 3 m, hvis denne etasjen er inntrukket fra fasadelivet under. Elleve meter – det er 4 etasjer det – samt mulighet for en femte etasje inntrukket. Slik planen er utformet gir den som det fremgår rom for en langt mer volumiøs bygningskropp enn det som nå er illustrert, kanskje et byggetrinn to?

Planens ordlyd mht estetikk og utforming lyder: «ny bebyggelse innenfor planområdet skal gis en helhetlig utforming med tanke på form, farve og materialbruk».

Ovennevnte underbygger bare det faktum at planen er utformet slik at nær hva som helst av bygningsmasse lovlig kan oppføres på eiendommen.

Det forundrer meg at kommunen ikke har noen som helst ambisjoner for stedstilpasning, byggeskikk, utforming og materialbruk i sentrumsområdene. Det eneste kommunen synes å ha gjort ved behandling av reguleringsplanen er å sørge for formalkrav frem til vedtak uten å fremme noen form for bidrag av planfaglig og arkitektfaglig karakter. Jeg går ut fra at kommunen besitter slik faglig kompetanse.

Slik ønsker man velkommen et nitrist avlegs byggverk plassert på matjord hvor plassen rundt bygget transformeres til enda en asfaltert parkeringsplass.

Det er fullt ut mulig å ha ambisjoner på bygdas vegne og ikke akseptere tiltakshavers «bygningskonsept» som det eneste mulige å gjennomføre. Eksemplene på at bygde-Norge har gjort dette er utallige. Det er derfor en nå finner alt fra kjøpesentre og bensinstasjoner til og med, som er oppført i tre, har saltak og enkelte plasser også torv på taket. Det er bare å trafikkere Gudbrandsdalen og kringliggande dalstrøk for å oppleve dette. men dette betinger selvsagt at kommunen har en ambisjon om selv å styre utviklingen, og skaffer seg lovhjemler i reguleringsplaner/kommuneplaner.

Det er en kjent sak at mange norske tettsteder i minst 25 år har strevd med å bli kvitt de heslige bilbaserte butikk-klossene som poppet opp på 70 og 80-tallet. Mange av disse står ennå dessverre som ubrukte forsøpla vidnesbyrd om en byggeskikk man ikke ønsker tilbake.

Men i Selbu går det ennå an. Her er man på vei til å etablere et sentrum med 70-talls karakter. Selbu sentrum har etter min mening mange likhetstrekk med bygdasentrum som lokalpolitikere andre steder i lang tid har hatt sterke ønsker om å endre.

Selbu sentrum kjennetegnes av mange og dårlig definerte asfalterte parkeringsplasser og avkjørsler og svakt definerte skiller mellom vei og parkering, bygninger og planløsninger og virksomheter som ikke henvender seg ut mot vei og ferdselsarealer. Bygningene i sentrum har natulig nok en tilfeldig gammel plassering som heller ikke er gunstig. Men skal man endre dette i framtiden, må man som første steg «tørre å regulere bort» bygningsmasse som man på sikt ser er uheldig plassert og kanskje endre veitraseer.

Iht. Bestemmelsene skal matjorda i planområdet Selbu vest flyttes/tas vare på. Man kan etter mitt syn ikke flytte dyrkamark. Å flytte matjorda vil i beste fall bare bety litt ekstra «krydder» på et eksisterende jorde et annet sted, ikke etablering av tilsvarende nytt åkerland, til det er en slik prosess for komplisert.

Hadde Selbu hatt noe å tape på at Europris ikke hadde initiert bygging og etablert seg i bygda? (hvis kommunen hadde stilt krav til bygningsmassen). Etter min mening; neppe. Et regulert og klargjort område vil være en verdi som neppe taper seg mht attraktivitet. Min høyst subjektive og personlige erfaring med foretaket er at det er ikke der du handler verken bakverk, el-materiell eller verktøy.