Ordet ekkokammer beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe. Der ses det gjerne bort fra meninger eller fakta som bryter med konsensus innenfor gruppen, så det blir lite plass for motstridende synspunkter. Derfor forsterkes troen på oppfatningene som allerede eksisterer der.
Facebook er et perfekt sted for opprettelse av slike kammer. Der har du mulighet til å skape deg en arena hvor kun andre meningsfeller har tilgang. Kritiske røster kan enten bombarderes med nøye uttenkt retorikk, eller rett og slett hat. Hvis motstemmene i det hele tatt orker å stå i det over tid, så kan de enkelt blokkeres av ekkokammerets medlemmer. Eller så gir de opp og holder seg unna. Det er både leit og skummelt.
Alternative medier i Norge topper ofte listene over hvem som har de mest spredde sakene på sosiale medier. De skryter selv jevnlig av at de slår de etablerte mediene, og de har helt rett. I 2020 var både Document og Resett, som er kjent for å være høyrevridde og innvandringskritiske (blant annet), større på sosiale medier enn Aftenposten. Mens Aftenposten er en av Norges største aviser, drives de to alternative nettstedene med få ressurser. Men, selv om de er virale vinnere kom de dårlig ut i Reuters medieundersøkelse for 2020. Document og Resett var de to nyhetskildene færrest oppga at de stolte på. Hvordan henger da dette sammen?
Undersøkelser viser at det er et nettverk av Facebook-grupper og -sider som er årsaken til artiklenes popularitet. De sentrale gruppene har et verdensbilde der Norge og norsk kultur er truet av innvandring, moralsk korrumperte politikere og anonyme, internasjonale maktkonstellasjoner.
Den amerikanske filosofen Eric Hoffer sa en gang at «lidenskapelig hat kan gi mening og formål i et tomt liv». I løpet av de siste årene har fenomenet incels kommet frem i lyset. Isolerte, ofte unge, menn i ufrivillig sølibat som sitter foran et tastatur og oppholder seg på forum der det rådende verdensbildet er at mennesket er korrumpert, og at det er samfunnet rundt dem som har feilet. Femcels er det samme, bare for kvinner.
«Når hatet blir feigt, går det rundt i samfunnet med maske og kaller seg rettferdighet», sa den tyske forfatteren Arthur Schnitzler en gang for lenge siden. I dag er den masken ofte et nettsamfunn, og tastaturet et våpen. For flere av disse incelsene har hatet drevet dem til å ta et ekte våpen i hånd, og gjort dem til drapsmenn. Med hundre prosent støtte fra de andre i forumet.
Mennesker som konsekvent nekter å ta imot en annen måte å se verden på, eller som tror på konspirasjonsteorier, er umulig å diskutere med. De vil alltid kunne påstå at det er de som sitter med sannheten, og at det er alle oss andre som blir lurt. Majoriteten er de «dumme» som lar seg villede av politikere og mediaeliten. Å «vinne» en debatt med dem er nærmest umulig. For det første så er mange av dem gode på retorikk, for det andre så kunne du like gjerne ha kastet dine argumenter mot en betongvegg. Resultatet er det samme – ugjennomtrengelig.
Juni er «Pride-month». Også her i vårt dalføre har vi nettopp hatt et Pride-arrangement. Noen mener at dette ikke er nødvendig i Norge i dag – «vi har jo kommet så langt her». Men tar man seg en liten svipptur på Facebook, gjerne dit man normalt ikke oppholder seg, så vil man få se at: Jo, det trenger vi! At Pride, som i all hovedsak baserer seg på kjærlighet, mangfold og at folk skal få være den de er, kan vekke så mye harme og ukvemsord, er uforståelig. Og dersom det sås frø som oppfordrer til terroriserende handlinger, da har vi virkelig et problem. Vi får bare håpe og tro at verden får fortsette å gå fremover og kjempe de kampene som er relevante i dag, og at de som er uenige blir sittende fast i bakevja og klø hverandre på ryggen.
