Kampen om naturressursene

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

I dagens avis kan vi lese om Tydal kommune, som har lagt fram forslag til budsjett for 2023 og økonomiplan for perioden 2023 – 2026. Det vi først og fremst legger merke til er kraftig økning i inntektene fra salg av konsesjonskraft. Med etableringen av et strømslukende datasenter har kommunen mulighet til å selge all den konsesjonskrafta den får tildelt. I inneværende år betyr det en inntektsøkning på 17 millioner kroner, en betydelig sum for en liten kommune.

Samtidig ser vi at inntektene fra eiendomsskatt på kraftanleggene i kommunen synker. Dette skyldes i stor grad lave kraftpriser som bidrar til å senke verdien av anleggene, og dermed også grunnlaget for eiendomsskatten. Men det påvirkes også regjeringens fordelingspolitikk for skatteinntekter fra kraftutbygging. Den såkalte grunnrenteskatten gir inntekter til staten, samtidig som kommunenes skattegrunnlag reduseres. Det betyr at mer skatt går rett i statskassa, og at kommunene som har avstått grunn til kraftutbygging får mindre. Jo mere grunnrenteskatten økes, jo mindre blir det igjen til kommunene. Da er spørsmålet, er naturressursene en nasjonal eller lokal ressurs?

Mer bråk har det blitt etter at Regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett, har foreslått å innføre grunnrenteskatt på lakseoppdrettsanlegg. Mange hevder at oppdrettsnæringen har kommet for lett til områdene langs kysten, og at de bør betale mer «leie» for havområdene. Resultatet er betydelige kostnadsøkninger til en stor distriktsnæring. Nå svarer oppdrettsgigantene med permisjonsvarsler. Hvis lakseskatten blir innført, kan det medføre at hundrevis av ansatte ved lakseforedlingsanleggene på kysten går ut i arbeidsledighet, enten midlertidig eller permanent. Laksegigantene spør nå om Regjeringen har forstått konsekvensene av forslaget. Det samme gjør ordførere i de kommunene som har mest lakseindustri. Men så langt er det ingen ting som tyder på at vårt øverste demokratisk valgte organ lytter til innvendingene.

Hva har laks og kraftutbygging til felles? Jo, begge disse utnytter naturressurser. Begge to er viktige inntektskilder fra distriktskommunene. Det er lite vannkraft, vindmøller og laksemærder i storbyene. Er det da riktig at inntektene skal fordeles på fellesskapet? Eller er det mest riktig at inntektene tilfaller kommunene som har avgitt areal, og som har fått naturområder ødelagt for alltid for fellesskapets fortjeneste? Dette må politikerne avveie og ta en avgjørelse på. Vi skjønner at det ikke er enkelt.

Regjeringen blir stadig vekk beskyldt for ikke å lytte nok til distriktene. Nå er det jo en gang slik at mesteparten av folket bor i storbyene, men slagordene under siste valgkamp gikk jo på å ta hele landet i bruk, og å styrke kommunenes økonomi. Med de siste meningsmålingene, som gir de to regjeringspartiene en samlet oppslutning på rundt en fjerdedel av velgerne, kan det kanskje være nyttig å lytte til distriktene også, ikke bare ta dem i  bruk.