Tilbakeblikk – om frissklivssentral, vindkraftplaner, mysis-rettsak og jordvern.

10 år siden

Som den første av kommunene i Værnesregionen, gikk Tydal foran og åpnet sin Frisklivssentral. Tilbudet skulle fungere som interkommunalt kompetansesenter for forebyggende helsearbeid, og skulle styrke broen mellom medisinsk behandling og egenmestring.

Energiselskapet E.ON la fram forhåndsmelding om mulig vindkraftverk ved Eggjafjellet og Åsfjellet i Selbu. Planen var å bygge 75 vindmøller innen 2017. Planområdet berørte 3 fjellsameier med totalt 17 grunneiere.

Jan Robert Henriksen gikk inn i pensjonistenes rekker og solgte elektrofirmaet sitt til Knut Eidem. Firmaet ble dermed videreført som K. Eidem Elektro AS. (Bildet).

25 år siden

Selbusjøen Grunneierlag og Klæbu Grunneierlag tapte den såkalte mysis-saken mot Staten ved Miljødepartementet da den ble behandlet i Midt-Trøndelag Herredsrett. Grunneierlagene ble dømt til å betale Staten kr. 145 000 i saksomkostninger. Lederen i Selbusjøen Grunneierlag, Ola A Hårstad, var ikke nådig i sin karakteristikk av dommen.

Tydal var best i fylket under TV-aksjonen Miljø for livet. Totalt bidro tydalingene med 34.675 kroner, inkludert kommunens bidrag på 15.000 kroner. Dette var kr. 35,31 per tydaling, som allikevel var litt mindre enn året før.

Snøscootersesongen sto or døra, og Selbu kommune ønsket å begrense antallet løyver innen kategorien hytte- og vedkjøring. -En slik ordning vil virke mot sin hensikt, uttalte lederen i Selbu Snøscooterklubb.

50 år siden

I.L. Vardefjell jubilerte med fynd og klem da de feiret at det var 50 år siden laget ble stiftet. Odd Stageberg sen. og Johan Sandvik ble utnevnt til æresmedlemmer, og 120 gjester møtte fram til festmiddagen i Framheim.

En utflytta selbygg, som ba om å være anonym, ga en stor gavepremie i form av en pokal til kommende vinters NM på ski i Tydal. Pokalen ville bli en av de aller største premiene ved mesterskapet og skulle gå til beste representant fra Neadalsføret i NM.

En tydaling stilte spørsmål til Tydal kommunestyre under ordet fritt, om det som foregikk i kommunen med kjøp av dyrka jord til boligtomter var en forsvarlig politikk fra kommunens side på lang sikt.