Bedre skoleteater har vi knapt sett

Onsdag kveld var vi invitert til to skoleteaterforestillinger i kulturhuset i Tydal. Det ble to vanvittig artige opplevelser. Når forestillingene også holdt et utrolig høyt nivå om vi legger teatermessige vurderinger til grunn, kunne vi ikke annet enn å la oss storlig imponere.

Her hadde elevene på mellomtrinnet, altså 5. 6. og 7.klassingene, satt opp ett av landets to mest spilte barneteaterforestillinger, Dyrene i Hakkebakkeskogen, og her fikk vi møte alle skogens små og store dyr, der noen ville spise hverandre, og andre ville leve i fred som gode venner.

Alle dyrene i skogen

Her var den blide og lattermilde Klatremus, den fornuftige Morten Skogmus og kloke Bestemor Skogmus, den alltid sultne og farlige Mikkel rev og den like sultne Petter pinnsvin, den dyktige Bakermester Harepus og den fullstendig forvirrede bakergutten, den hyggelige og kloke Bamsefaren, Bjørnemor og Brumlemann, ekornbarna, Stabbursmusa og Kråke-Per i tillegg til en bonde med gevær og kjerringa hans, og gårdshunden, og ikke minst den store Elgen.

Ikke lov å spise hverandre

Et fiffig grep var det å la fem fortellere drive forestillingen framover fra det råder angst og usikkerhet i skogen der dyra går og er redde for å bli spist av ett av de andre dyrene, til det hele ender med at alle lover å være venner og ikke spise hverandre. Og for det aller mest hang handlingen godt sammen slik at fremdriften i forestillingen var tydelig nesten hele tida.

Ubeskrivelig Klatremus

Vi har sett Hakkebakkeskogen på teaterscenen utallige ganger, og mellomtrinnselevene i Tydal skal alle sammen få mye ros for  en gnistrende innsats. Men vi kan ikke unnlate å nevne Ingrid Græsli i rollen som den humørfylte, ertelystne og spinnville  Klatremus. Vi har  aldri sett en bedre og morsommere Klatremus.

The Julekalender

Men teaterkvelden i Kulturhuset var slett ikke slutt med dette. For etter en serveringspause var det klart for ei valgfagsgruppe på seks elever som i høst har jobbet med temaet «Produksjon for scene». Og disse seks elevene hadde laget en sceneversjon av TV-suksessen «The Julekalender» som oppnådde enorm popularitet  i de tusen hjem for noen år siden.

Imponerende manus

Av egen erfaring vet vi hvor vanskelig og utfordrende det er å komprimere en TV-serie som har gått over mange kvelder, til en helhetlig forestilling som forteller hele historien på mindre enn en time. Og her hadde altså Kjersti Græsli, ja nettopp hun skihopperen, klart dette kunststykket med å lage et manus som fikk fram alt sammen, all dramatikken, alle konfliktene, all humoren, og alle de musikalske festinnslagene, til nettopp en slik helhet at vi ikke registrerte at vi savnet noe fra TV-serien.

Sigrid, Elin, Stian, Kjersti, Luna og Marit

Det var mildt sagt imponerende. Og når så alle de seks ungdomsskoleelevene fylte rollene sine på en så fortreffelig måte at Ivar Gafseth, Tore Johansen og Erling Mylius ikke noen gang har gjort det bedre, så var det bare for oss i publikum å gi oss ende over i ellevill begeistring. Både Sigrid Ovedie Svelmo som Olaf Sand, Elin Græsli som hans hulde ekteviv, Gjertrud, og Stian Dietrich som Benny, var gjennomført glitrende i sine roller, og ikke minst Kjersti Græsli, Luna Emilie Valli og Marit Kvithammer Flakne som henholdsvis Günter, Hansi og Fritz. De spilte på alle mulige teaterstrenger med komikk, dramatikk, sanglig dyktighet og herlig rytmikk i alt de foretok seg. Det var en fryd å oppleve.

Dra på turne til Selbu!

Nå gjenstår bare å uttrykke en kraftig henstilling til tydalingene om å dra på turne nedover dalen til Selbu. For disse to forestillingene er så glitrende gode at langt flere enn tydalingene selv bør få oppleve dem. Og disse teaterløyene er like artig for voksne som for barn.