En kvinne med tilknytning til Neadalføret er i Trøndelag Tingrett dømt til fengsel i 12 år for å ha forsøkt å ta livet av sin ektemann. Hun ble også dømt til å betale oppreisning til mannen, og erstatning til to kredittinstitusjoner.
Ektemannen var innlagt med akutt nyresvikt i 2011 og 2016, og med akutt leversvikt i 2018. Det ble ikke konstatert årsak til organsvikten, men forgiftning var diskutert som en mulighet. I perioden fra juni 2019 til 28. mai 2020 ble fornærmede akuttinnlagt på sykehus 11 ganger. Fornærmede hadde episoder med livstruende sykdom og ved to av innleggelsene ble det konstatert hjertestans. I den nær ett år lange perioden med jevnlige akuttinnleggelser fant ikke legene noen forklaring på fornærmedes gjentakende symptomer og alvorlige tilstand. Ved innleggelsen den 28. mai 2020 ble fornærmedes blod- og urinprøver sendt til utvidet analyse av giftstoffer. Analysene påviste akonitin i fornærmedes blod og urin. St. Olavs hospital mistenkte at det påviste stoffet var et resultat av påført forgiftning og politianmeldte forholdet samme dag. Trøndelag politidistrikt iverksatte etterforskning. Tiltalte ble pågrepet den 30. mai 2020 og satt i varetekt til 25. september 2020.
I varetekt siden november
Tiltalte ble igjen pågrepet i november 2021 og har sittet i varetekt siden dette tidspunkt. Hun ble tiltalt for å ha forsøkt å drepe sin daværende ektefelle ved å forlede ham til å spise og/eller drikke plantegift. Det er i tiltalen lagt til grunn at de ulike forsøkene er å anse som et sammenhengende straffbart forhold og tiltalen gjelder ett forsøk på drap. Retten har funnet det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig i forsøk på drap.
Forgiftet med plantegift
Akonitin er en svært giftig plantegift som er dødelig i små mengder. Plantegiften finnes i hjelmplanten, en planteslekt av høye flerårige urter. Planter som inneholder akonitin regnes for å være blant de giftigste plantene i norsk flora. I Norge finnes kun arten tyrihjelm viltvoksende. Flere arter og underarter i hjelmslekten brukes imidlertid som hageplanter, herunder prakthjem, storhjelm og oktoberhjelm. Akonitin finnes i alle deler av planten, med høyest konsentrasjon i rotsystemet. I sakkyndig erklæring angis det at et inntak av så lite som 1-2 mg rent akonitin kan utløse en alvorlig, livstruende forgiftning hos et menneske. Akonitin er giftigere enn legemidler som er i vanlig bruk, og kan sammenlignes med noen av de sterkeste slange- og edderkoppgiftene.
Bevist forsettlig handling
Retten fant det bevist at tiltalte handlet forsettlig med hensyn til dødsfølgen. Retten var overbevist om at tiltalte tilførte plantegift i mat og drikke med viten og vilje og at hun forledet fornærmede til å innta plantegiften med bevissthet om at giften mest sannsynlig – og med en høy grad av sannsynlighet – ville medføre døden for fornærmede.
Grovt bedrageri
Ved tilleggstiltalebeslutning var tiltalte tiltalt for grovt bedrageri ved å ha forledet åtte ulike kredittinstitusjoner til å gi henne lån eller annen kreditt på til sammen kr 1 170 000,- ved å ta opp lån i sin daværende ektemanns navn, uten hans kunnskap eller samtykke. Tiltalte domfelles for grovt bedrageri. Tiltalte ble også dømt til å betale erstatning til to kreddittinstitusjoner med til sammen kr. 765 237,51. Tiltlte ble også dømt til å betale oppreisning til fornærmede med 250 000 kroner.
Erstatningskrav forbundet med nedbetalt lån etter overskudd fra leilighetssalg
Bistandsadvokaten la på vegne av fornærmede påstand om at tiltalte pålegges å betale erstatning for økonomisk tap på kr 452 908,-. Kravet tilsvarer det totale beløp han har innbetalt til kredittinstitusjonene i anledning lån/kreditt. Retten fant det bevist at tiltalte tok opp lånene i hans navn uten hans kunnskap eller samtykke. Det er på det rene at fornærmede innfridde de tre lånene etter salget av tiltalte og hans felles leilighet. Megler fordelte overskuddet fra boligsalget på de to og fornærmede benyttet sin andel til å innfri de tre lånene. Han var i sin forklaring for retten tydelig på at han på tidspunktet for innbetalingen var klar over at han nedbetalte tiltaltes lån. Han forklarte at han ikke ettergikk hvilke lån det var tale om eller hva lånebeløpene var brukt til. Han var innforstått med at det var tiltaltes lån, og han antok at lånene muligens skrev seg fra tiden før de ble et par. Han har selv forklart at han ønsket å hjelpe tiltalte slik at hun fikk oppgjort mest mulig av gjelda da de mottok et overskudd fra leilighetssalget. Det har fra hans side aldri vært nevnt at han gjorde opp lånene fordi han trodde han var forpliktet til dette eller for å fri seg fra kreditorpågang. Ut fra forklaringen er det rettslig sett naturlig å rubrisere innbetalingene som en gave til tiltalte. I en situasjon hvor han var bevisst at han innfrir lån som han selv ikke hefter for – og som han legger til grunn er tiltaltes gjeld – var det for retten ikke sannsynliggjort at det foreligger et økonomisk tap eller nødvendig årsakssammenheng som grunnvilkår for erstatningsansvar. Tiltalte ble frifunnet for det fremsatte erstatningskravet.
