«Det gjelder å ha riktig fokus»

Nyheten om at Clemens Kraft AS har kastet sine øyne på Garbergselva, har avstedkommet forutsigbare reaksjoner fra naturverninteresser og politiske miljøer, sågar med storfint besøk fra Stortingsbenken. For å piske opp stemninga og mobilisere til kamp, begynte det med utspill om at ordføreren har skifta mening etter valget, at kommunens agenda har vært å holde dette hemmelig, at Clemens Kraft nekta å stille opp på Granbymøtet og at det er sveitsiske eierinteresser i selskapet som ønsker å søke konsesjon. I rettferdighetens navn skal det også nevnes at andre i større grad har holdt seg til sakens lokalpolitiske kjerne; i første omgang et ja eller nei til at utbygger søker konsesjon for utbygging i Garbergselva. Det er dette planutvalget skal forholde seg til når de får seg forelagt en sak fra kommunedirektøren i løpet av våren. Og det uavhengig av hvor mange velmente forslag til vedtak de mottar utenfra. Saksbehandling er ikke politikk. Man kan ikke lage nye spilleregler fra sak til sak. All makt er samla hos de folkevalgte. Hva ordføreren vil stemme gjenstår å se. Det gjenstår også å se om ordførerkandidaten til Senterpartiet vil støtte eller gå imot en konsesjonssøknad. Han ble ikke spurt da dette ble forsøkt gjort til en sak gjennom lokale media.

Alle som ønsker å lese henvendelsen fra Clemens Kraft, kan bestille den gjennom innsyn i kommunens postliste. Informasjonen til planutvalget/formannskapet ble gitt i et åpent møte. Hvis vi kan enes om at «hemmeligholdet» er tilbakelagt og at Clemens Kraft vil informere når og hvis anledningen byr seg, gjenstår det bare å knytte noen betraktninger omkring tyske eierinteresser i Clemens Kraft.

Først er det viktig å være klar over at selskapet allerede er til stede i dalføret gjennom sine tre småkraftverk i Tydal og sitt ene i Selbu. Det er Selbu Energiverk som har oppdraget med tilsyn og mindre vedlikehold av stasjonene. Dette har så vidt jeg har registrert ikke avstedkommet noen negative reaksjoner.

Etter en kjapp runde på internett, fant jeg ut at Statens pensjonsfond utland har kjøpt seg inn med 50 % eierandel i to havvindparker i Nederland. De har også 49 % eierandel i sju solkraftanlegg og fem landbaserte vindkraftanlegg i Spania. Selskapet har også kjøpt en andel på 16,6 % i et havvindprosjekt i Tyskland. KLP, kommunenes eget pensjonsfond, der Selbu kommune er medeier, investerer i solenergi, vindkraft og vannkraftverk over hele verden, blant annet i USA, England og Tyskland, i tillegg til at de siden 2012 har investert i noen av verdens største solparker i Egypt, Kenya og Mosambik. KLP er for øvrig den største, private investoren i norsk, fornybar energi. Hvor stort engasjement store statseide selskaper som Statkraft og Equinor har i fornybarprosjekter utenlands, har jeg ikke sjekket. Poenget mitt er at det er merkelig stille på hjemmebane når norsk kapital investerer i fornybarprosjekter i utlandet, investeringer som langt overstiger det utenlandske selskaper investerer i Norge.

Tilbake til fokus. Personlig tilhører jeg verken de som alltid sier nei eller de som alltid sier ja til kraftutbygging. Jeg velger å se på fordeler og ulemper i hver enkelt sak. Når JA-ordet nå har blitt et mantra hos naturvernere, er det verdt å minne om at kommunestyret har brukt NEI-ordet ved flere anledninger tidligere. Hvor stor blir samfunnsnytten lokalt? I dette tilfellet vil ikke inntektene til kommunen bli store nok til at jeg lar økonomiske hensyn trumfe et uberørt vassdrag fra nasjonalparken i øst til Selbusjøen i vest. Da er verken storørret, frostrøyk, kraftkabler til utlandet, kraftbørsen, Acer, kryptovaluta, «hemmelighold», utenlandsk kapital eller subjektive opplevelser av uberørt natur, med i mine vurderinger. Da har jeg mer sansen for objektive fakta hva angår hensynet til sårbare og rødlista arter, noe jeg ikke vet nok om til å ta med i vurderinga akkurat nå. Det får en eventuell konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensanalyse opplyse meg om. I tillegg til «private konsulenter» med god innsikt i nettopp dette.

Det ender nok opp med at jeg ikke vil stemme for en utbygging når en eventuell konsesjonssøknad foreligger en gang i en ikke altfor fjern framtid. Det er verdt å minne om at kommunene ikke har vetorett i slike saker. Utbygger tar en kalkulert risiko med å planlegge for noe det ikke nødvendigvis blir noe av, slik Selbu Energiverk opplevde for noen få år sia. NVE kan også velge å overkjøre et eventuelt nei i kommunestyret. Slik er spillereglene.

Samtidig har jeg liten sans for kravet om varig vern av Garbergselva. Hva som skal skje med vassdraget, er noe kommende generasjoner må få anledning til å ta stilling til. Det er bra for lokaldemokratiet å ansvarliggjøre egne folkevalgte. Da slipper statsmakta å holde oss i øra. For øvrig er det andre, små vassdrag i Selbu som det kan ses nærmere på. Både Fosselva og Stamneselva på Selbustrand har tidligere vært ansett som potensielle vassdrag for småkraftverk. Kanskje grunneierne kan få med seg profesjonelle utbyggere på dette? Med den planlagte satsinga på hyttefelt i området, vil dette være et fornuftig tiltak.

Fra enkelte hold pekes det helt riktig på at Selbu har et stort kraftoverskudd. Jeg mener vi kan være en stolt kraftkommune med viktige bidrag til storsamfunnet og 45–50 millioner årlig til kommunale velferdstjenester. Mitt håp er at langt flere kommuner burde ha ambisjoner om å bli stolte kraftkommuner. Det kunne være interessant å få en oversikt over hvor stort kraftunderskudd vekstkommuner langs E6-aksen Steinkjer – Støren har. Men det er vel for mye forlangt at verneinteresser og lokalpolitikere i disse kommunene har noen intensjoner om i større grad å sørge for egen, kortreist og fornybar energi?