– Det er på nettet vi opplever de mest ekstreme og forferdelige ytringene

For et drøyt år siden ble handlingsplanen for mangfold, dialog og tillit for perioden 2022-2025 lansert. Det er Politidirektoratet som har utarbeidet handlingsplanen for å styrke politiets arbeid med disse emnene. Et viktig punkt i planen som politidistriktene ble bedt om å arbeide videre med, var blant annet mangfoldskoordinatorer.

– Politiet har generelt og tradisjonelt sett hatt høy tillit blant nordmenn, men forskning viser at politiet har lav tillit blant minoriteter, noe som er ekstremt uheldig. For å si det veldig enkelt; vårt viktigste samfunnsoppdrag er å få alle til å føle seg trygge. Det klarer vi ikke uten tillit i befolkningen, forteller mangfoldskoordinator i politiet, Maja R. Pedersen.

Hun tiltrådte stillingen i Trøndelag politidistrikt i oktober, og har fått ansvar for geografisk driftsenhet midt som involverer blant annet Værnesregionen.

Jobber eksternt og internt

Hun sier at minoriteter i seg selv kan ofte være mer utsatte og sårbare fordi de nettopp er en minoritet.

– Vi vet også at minoriteter møter urett som aldri når politiet, og denne nye stillingen i politiet ble opprettet nettopp ut fra ønsket om å gjøre noe med det, sier Pedersen.

Hovedfokuset begrenser seg til å gjelde minoriteter med særskilt vern i straffeloven når det kommer til hatefulle ytringer og diskriminering. 

– Da er det snakk om etniske minoriteter, nasjonale minoriteter, urbefolkning, trossamfunn, LHBTQ+ og folk med nedsatt funksjonsevne. Det er de vi ønsker skal bygge tillit til oss, forteller hun. 

Pedersen fremhever at stillingen krever at man jobber både eksternt med dialog og tillitsbygging, og internt med å heve kompetansen innad i politiet.

Trist start for Pride i Norge

I sin rolle får Pedersen altså da et ekstra ansvar for å følge opp og ha kontakt med foreninger som det NeadalsPride i Selbu og Tydal representerer. 

– Hva kan du si om hvordan Pride-måneden har gått i år? 

– Det jeg føler la grunnlaget for årets Pride-markeringer var hendelsen i Bergen (Redd Barna måtte avlyse et Pride-arrangement etter alvorlige trusler, journ.anm). Vi påvirkes av alt som skjer rundt oss, både globalt og nasjonalt, enten om vi vil eller ikke. Det hendelsen markerte starten, og det var utrolig trist og sjokkerende. For meg ble det da enda viktigere å være oppmerksom i Trøndelag og gi den riktige infoen, noe vi gjør via dialog med politikontaktene ute i lokalsamfunnene, svarer Pedersen. 

Mest hat på nett

Juni, i Pride-perspektiv, har gått ganske greit for seg med unntak av noen få hendelser kan hun fortelle. 

– Vi har ikke fått noen tilbakemeldinger på at det har vært mange straffbare hendelser, men noen få saker har det dessverre vært. I tillegg til brenning av regnbueflagg enkelte steder. Men det er på nettet vi opplever de mest ekstreme og forferdelige ytringene, sier hun. 

Hun sier at man som minoritet kan føle seg, og være, mer utsatt enn andre, og at det kan gjøre at hatpraten og negative kommentarer slår ekstra hardt. 

– Når en minoritetsperson blir utsatt for noe, så rammer det ikke bare den personen, men en hel gruppe som kjenner man identifiserer seg med det mennesket. Det kan gjøre stor skade og skaper mye frykt, sier Pedersen. 

– Men når det kommer til hatefulle ytringer og hets. Hvor går egentlig grensa? Når kan politiet gripe inn?

– Det er her det blir vanskelig. Vår oppgave er å verne ytringsfriheten, men samtidig verne individer. Alle saker er unike, og to saker som fremstår like kan få to helt forskjellige utfall med tanke på det strafferettslige. Her er det flere faktorer som spiller inn; hvor det ble sagt, hva ytringene førte til, symboler med og uten tekst… alt i alt er det mye å ta hensyn til, sier Pedersen. 

Hun mener at den beste måten å forklare det på er via et «bilde»: 

– Om du ser for deg en rad som går fra 0 til 10 i en rett linje, så er det bare 8 til 10 som er straffbare. Som samfunn har vi sagt at vi egentlig skal tåle veldig mye før det blir straffbart. Det er nok prisen man må betale for å bo i et land der ytringsfriheten står så sterkt. Det er på godt og vondt, men det er liten tvil om at den friheten ikke har vært så utfordret som akkurat nå. 

Pedersen oppfordrer alle som tror at de kan være utsatt for noe straffbart å kontakte politiet, så får politiet ta vurderingen på om det er straffbart eller ikke. 

Bygger bro

Trøndelag Politidistrikt har hele tre mangfoldskoordinator i sving, noe som er ganske offensivt sammenlignet med enkelte andre distrikt. Nå har de startet jobben med å få oversikt over alle organisasjoner og grupper som finnes. 

– Vi ønsker kontakt med alle for å få opprettet en dialog. Det kan være snakk om faste møter for enkelte, mens andre ikke har det behovet bortsett fra av og til. For oss er det viktig å bli kjent med menneskene bak og kunne forklare hvorfor politiet gjør som vi gjør, forteller Pedersen og fortsetter: 

– Vi har også begynt å ringe rundt til alle fornærmede i hatkrimsaker der saken ble henlagt, for å forklare hvorfor. Når saken din blir henlagt får du bare et standardisert brev med en tekst som både er kort og tung. Derfor vil vi snakke med folk for å trygge og forklare. 

Hun nevner også støttesenter som skal følge opp fornærmede for å fange opp tilfeller der de må få mer hjelp, og et trygghetsprogram de akkurat har begynt med. 

– Da møter vi fornærmede mens saken deres pågår for å gi info om saken, diskutere og gjenopprette trygghet via forskjellige metoder. 

Noen må fortsette

På spørsmål om hun har noe tips til innbyggere som tilhører majoriteten, men som kan gjøre en innsats for minoriteter på lokalt nivå, sier hun følgende: 

– Vi ser at samfunnet er på vei mye mer ut mot høyresiden enn det har vært på lenge. Det merker også vi som jobber i det forebyggende sporet. Jeg mener at den beste medisinen mot at det skal fortsette å gro egentlig er veldig enkel, men åpenbart svært vanskelig – særlig i små lokalsamfunn. Likevel så har majoriteten et mye større ansvar: selv om det ikke rammer meg som person, så skal ikke jeg godta at folk snakker nedsettende om andre fordi man er den man er. Tørr å si fra! Si at «jeg liker ikke at du snakker sånn om folk som er skeive», for eksempel. Vi må våge å irettesette foreldrene våre, barna våre, naboer og tanter. I små bygder er det mer krevende, men som regel er det alltid noen som tenker det samme som deg; at de syns det er ubehagelig. Vær tøff nok til å ta det ansvaret. Jeg garanterer deg at du får med deg andre, men noen må starte – eller fortsette, avslutter mangfoldskoordinatoren.