– Det blir en ond sirkel

– Det virker jo som at alle går overens her på skolen, sier Fredrik.

– Alle har noen å være med mesteparten av tiden, supplerer Gunhild.

– Hva kan være årsaken til at tallene viser noe annet?

– Jeg tror det er mye baksnakking og sånt, men det er ikke til å unngå. Alle gjør det jo. På en så liten plass er det slik at alle vet hva du holder på med, da er det lettere at baksnakking forekommer, sier Mie.

Tror medelevene svarer seriøst

Undersøkelsen utføres på den måten at elevene får cirka 60 spørsmål de skal svare på digitalt. Og skal vi tro elevene, så er det ikke sikkert alt er like lett å forstå underveis.

– Noen ganger virker det som om spørsmålene er helt like, bare stilt annerledes. Da kan det hende at man trykker på flere ting, for det kan virke ganske mye når spørsmålene egentlig er "de samme", forteller Gunhild.

– Tror dere at elevene svarer seriøst?

– Ja, det tror jeg. Men på den nye undersøkelsen, altså den som ikke er anonym, var det plutselig bare fem som ble mobbet. Kanskje folk tenker at det å for eksempel bli baksnakket er mer alvorlig enn det egentlig er, spør Mie.

– På den interne undersøkelsen må man signere med sitt fulle navn på papir. Er det lettere å være ærlig når man kan være anonym tror dere?

– Tja, kanskje. Mulig man syns det er flaut hvis noen ser hva man har skrevet, sier Mie.

Et typisk mobbeoffer

Elevrådet sier at de ikke har oppfattet at noen er et "typisk" mobbeoffer ved skolen.

– Det er ingen som liksom tar tak i deg og presser deg og sånt, forteller Mie.

– Når dere tenker på ordet "mobbeoffer", hva ser dere for dere da?

– Kanskje at man har et kallenavn, at man blir holdt utenfor med vilje, eller at det er gøy å kødde med den personen for man vet at den personen ikke tør si fra uansett, sier Mie.

Mer hærverk etter mobilforbud?

Forrige uke kunne Selbyggen opplyse om at det så langt er gjort hærverk på den nye skolen for rundt 100.000 kroner. Hva tenker elevrådet om dette?

– Det var mye roligere ved skolen da vi hadde telefonene våre, for da hadde vi noe å gjøre (det ble innført mobilforbud ved skolen i fjor journ.anm), forteller Fredrik og tilføyer:

– Når folk kjeder seg så begynner de å herje.

De tror likevel ikke at ting på skolen ødelegges for å opponere mot mobilforbudet.

– Jeg tror ikke folk ødelegger skapdører fordi de vil ha tilbake telefonene. Vi er jo oppvokst med den, og den er kommet for å bli. Jeg syns ikke det er noen vits i å lære at vi ikke skal ha telefon, sier Mie.

– Men det har vært mer trivelig på skolen etter forbudet ble innført. Det er mye mer sosialt, forteller Fredrik.

– Før var det ikke slik at trinnene snakket sammen på tvers av hverandre, men nå er det mer åpent, skyter Mie inn.

– Om dere skal si noe generelt om mobbing, hva blir budskapet da?

– Foreldre bør være mer obs, følge med bedre og bli flinkere til å si i fra til barna sine. Kanskje snakke mer om hvordan de skal oppføre seg. Og kanskje at de som blir baksnakket bare må godta det enkelte ganger. Vi må tåle litt også, sier Gunhild.

– De som blir baksnakket er ikke et offer, for de baksnakker gjerne andre igjen. Det blir en ond sirkel, men det er ingen "offer" her, sier Mie.

Alle erkjenner likevel at baksnakking fort kan bli uheldige rykter som sprer seg og som kan være skadelig for den det går utover.

– Hvis et rykte starter blir det spredt fort og så kan det forandre seg mye og bli tolket på mange forskjellige måter, sier Ingrid.

– Alle vet alt om alle her, for det er så lite å snakke om, legger Mie til.

Snitch

Det er også en økende tendens til at færre tør å si ifra til lærerne dersom de observerer eller hører om noen som har gjort noe som ikke er lov. Ingen ønsker å være en "snitch", eller sladrehank, som det heter på godt norsk.

– Det er ganske enkelt å bli kalt en snitch, ja. Med en gang man sier noe får man det ordet kastet etter seg, sier Gunhild.

– Det er også litt vanskelig å si ifra dersom man vet omtrent hvem det er, men ikke har sett det selv og kan være helt sikker, sier Ingrid.