– Det ble snakket en ny dialekt i Jämtland denne uka

Storsjöcupen spilles i og rundt Østersund, med hele tolv lokasjoner med flere baner på hver lokasjon. Totalt bidro 550 funksjonærer for at de intet mindre enn 508 lagene og rundt 6600 spillerne skulle få en best mulig opplevelse. Cupens motto har alltid vært nærhet, komfort, kameratskap, god mat, like vilkår for jenter og gutter og selvfølgelig mye fotball. Fotboll för alla!

Dette konseptet har fått økende gjennomslag i hele Norden, og de siste årene også i store deler av resten av verden. Det var deltagere fra mange land, de som reiste lengst kom fra Brasil.

Sterk representasjon fra Selbu

SBK stilt med 39 spillere fordelt på tre lag i år, J15, G15 og G16.

– I tillegg til lagledelse, foreldre, foresatte og andre, kan vi si at det ble snakket en ny dialekt i Jämtland denne uken, skriver en av de foresatte til Selbyggen.

Slik beskriver de selv cupen for SBK:

«Turen startet tirsdag med busstur for spillerne. Lagene ble tatt imot og innkvartert på en skole for overnatting. Alle deltagere som kommer tilreisende får frokost, lunch og middag på skolene de bor på. Samholdet i, og mellom lagene, blir ekstra bra når de bor sammen. Søvn og hvile ble det nok ikke nok av under de forholdene. Lagene var veldig flinke til å stille opp som supportere til de andre lagene. Tar vi med at foreldre som var med de andre lagene kom på de andre lagenes kamper, ble det en fin ramme rundt det hele. Spesielt kan det nevnes en sen kveld på den store stadion Jämtkraft Arena til Østersund FK. J15 spilte kamp og G15 og G16 stod og sang til dem gjennom hele kampen. SBK kan derfor med rette kalle seg en kvalitetsklubb.

Foreldre og andre har etter beste evne fungert som sjåfører, massører, materialforvaltere og «altmulig folk». Det ble veldig lange dager. Fredag blant annet startet J15 oppvarming til første kamp kl. 07, og gikk av banen etter siste kampen kl. 23. Da sier det seg selv at det var godt å få oppvartning, biltransport og ekstra støtte. En så langvarig cup krever at det stilles opp for spillerne, og det er ikke bare trenere og lagledere som gjør en kjempejobb her og gjennom hele året.

Med mange kamper over få dager blir det slitasje i troppene. G15 og G16 brukte en del spillere mellom lagene, da det ble en del skader. Dette gjorde sitt til at de følte de var litt slitne i sluttspillet. Begge lagene spilte seg frem til 1/8 dels finale i B-sluttspill.

For J15 sin del ble det også B-sluttspill. Der hadde de bestemt seg for å gi alt og spille for sin lagvenninne Hedvig, som lå på sykehuset med hjernerystelse etter en innledende kamp. De kjempet slik de aldri før hadde gjort, og i sin åttende kamp på fire dager spilte de B-finale mot Lillehammer Fotballklubb. Skader hadde gjort sitt til at de hadde igjen 11 spillere. Snarrådige lagledere hentet inn tre unge jenter på 12 og 13 år. De var med større søsken som tilskuere, og lite visste de at de skulle få med seg et minne for livet. De ble påmeldt i cupen, og klarert en time før finalen. Der ble det et hederlig resultat, sølvmedaljer og stor pokal med hjem. En meget glad, men sliten gjeng kunne avslutte med stil på premieutdelingen.»