«Demokrati og folkemeining i Selbu»
Per Jarle Hårstad kommer med et tilsvar til Magne Vågslands innlegg angående demokrati og folkemening.
Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Det er med stor interesse at jeg følger diskusjonen i lokalbladet om retten til å uttrykke (subjektive) meninger via en folkeavstemming.
Retten til frie meninger er omtrent like gammel som menneskeheten har vært i stand til å kommunisere, og nåtidens mengde lesestoff om saken er voldsomt stor. Slik jeg ser det er at de aller fleste av verdens land og stater anerkjenner at retten til frie meninger er en del av de dypeste demokratiske verdiene og en stor del av verdigrunnlaget i alle styresett.
Nå er det et stort skille på hva som er «mening» og hva som er «kunnskap». Retten til frie «meninger» er som det fremstår – subjektive meninger - og ikke nødvendigvis objektiv kunnskap. Kunnskap er basert på fakta, og kunnskap er resultat av mange forskjellige faktorer som behov (både nåværende og fremtidige), sikkerhet (både militært og sivilt), lover og regler, økonomi, styringer fra storting og regjering samt behov forvaltet av lokalt kommunalt styresett.
Vi har sett noen saker i det offentlige rom de siste årene hvor et tilfeldig forhold til kunnskap blir straffet – særskilt de som ikke har sine stier rene i forhold til grunnleggende definisjoner om meninger og kunnskap. De omtalte straffes hardt for å ikke dokumentere sin ny-ervervede kunnskap i skolevesenet, med referanser til hvor kunnskapene kommer fra, og blir dermed straffet for å bruke sine egne subjektive meninger som fakta. Noe av dette kan nok også overføres til våre politikere.
De demokratiske verdiene er også tuftet rundt demokratiske valg hvor folket velger hvem som skal forvalte alle våre verdier basert på objektiv bruk av kunnskap. I den stund at vi velger å gå for en folkeavstemming setter vi de demokratisk valgte politikerne til side i noe som kan minne om mistillit. Folket har ikke lengre tillit til at de vi valgte til å forvalte kunnskap gjør det i alles beste interesser. Har vi først valgt våre politikere til å styre for oss så må vi også la de gjøre det i den perioden de er valgt for.
At ordføreren ikke synes en folkeavstemming er en god ide er vel egentlig ikke noe mere enn en avmålt respons på at han føler på at folket er uenige i de valg som politikerne er valgt til å forvalte – basert på kunnskap og ikke på meninger og magefølelser. Jeg tenker at vi skal forsvare våre politikere for å bruke all tilgjengelig kunnskap til å bestemme noe som kan være ekstremt vanskelig og muligens mot manges meninger.
Jeg vet ikke hva som er rett hverken om Garbergselva eller mere vindkraft. Jeg vet bare at valget må komme basert på kunnskap og ikke på subjektive meninger. Og jeg sier ikke at vi skal tie med våre meninger – la de komme. Det gjør jeg også.
