Dette er Selbyggens lederartikkel som gir uttrykk for avisens offisielle mening
Mandag får vi svaret på hvem som skal styre landet de kommende fire årene. Slik det nå ser ut på de siste meningsmålingene som er offentliggjort er det mye som skal til for at vår neste statsminister ikke vil hete Jonas Gahr Støre. Spørsmålet om hvem han skal ha med seg i regjering er derimot mer åpent. Gahr Støres egen drøm er en trepartiregjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, mens Senterpartiet har sagt at det er uaktuelt å regjere sammen med SV. Eller kan det, mot formodning, ende med fortsatt blått styre med en eller flere andre fargesjatteringer?
Senterpartiets drømmeregjering var kanskje et realistisk håp i vinter og i vår, men siden har partiet stupt på meningsmålingene, og håpet om et flertall sammen med Arbeiderpartiet alene ser helt urealistisk ut. På Arbeiderpartiets venstre side seiler et sterkt SV opp, men til nå har også Gahr Støres drømmescenario sett urealistisk ut. Hva vil Senterpartiet gjøre hvis Rødt eller MDG, eller begge to, kommer med krav for å støtte en regjering? Det har de ikke villet snakke om, og det kan ende opp med en kaosperiode til alt er avklart.
På Kantars måling, offentliggjort på TV2 mandag, hadde AP, SP og SV 86 mandater og dermed flertall. På målingen offentliggjort på TV2 onsdag kveld hadde de tre partiene 84 mandater, og må ha hjelp fra minst ett parti til for å få flertall. Da spørs det om hjelpen skal komme fra Rødt, MDG eller eventuelt fra KrF. KrF ser, etter flere målinger så vidt over sperregrensen, nå ut til å havne godt under fireprosentgrensen igjen. Det spørs om Ropstads private boligpolitikk ble dødsstøtet for sperregrensen.
Denne valgkampen har i stor grad handlet om klima og abort. Det har vært litt helse, kanskje litt for lite, og litt skole. Rødt og SV har gått i strupen på de pengesterke i samfunnet på vanlig måte. Det er vel ingen som er uenig i at forskjellene i samfunnet er for store, men uenigheten ligger i hvordan den kan utjevnes. Laksegründer Witzøe har vært skyteskive nr. 1 for de to partiene, men paradokset er at hans formue skaper arbeidsplasser, og det i stor grad utenfor storbyene. Venstre har kjørt på sine fanesaker ruspolitikk og skolepolitikk, uten å ha vært sterke nok til å få disse på dagsorden i stor nok grad. Senterpartiet har kjørt på antisentralisering, antieuropeisk samarbeid og reversering av reformer. Nå ser det ut som de satt med fire ess og en toer og ble sittende igjen med toeren til slutt, så de får i det minste håpe at toeren er trump.
Hva med helse og omsorg? Saken er kanskje det viktigste av alt, men samtidig et tema som ikke er like egnet til å fylle de store presseorganenes underholdningskrav i valgkampen. Det som har vært av helsedebatter har handlet om sykehussentralisering og regjeringens koronahåndtering, men det har ikke blitt noen hovedsaker i valgkampen. Showpreget i debattene er i ferd med å ta overhånd. Politikerne hugger mot hverandre i stedet for å få lov til å fortelle hva de selv vil.
Uansett hvor spennende det blir, og hvor fordummende valgkampen kan virke, så skylder vi demokratiet å bruke stemmeretten vår. Demokratiet er det viktigste vi har innen styre og stell, og det må vi hegne om. Og husk at, i følge valgforsker Frank Aarebrot, hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst. Godt valg!
