Å gå tørrskodd til Vardebu

Dette er et leserinnlegg som uttrykker skribentens mening.

Leser i siste Selbyggen at vi nå skal få gå tørrskodd til Vardebu sommers tid. Tørrskodd mellom Damtjønna og Hølbekken, og med gatelys, ved siden av en planert trasé til vinterens skiløyper.

Gangveien skal bli 5m bred (2+3), og 8km. Det tilsvarer 40 mål. Minst 40 mål med gruset og/eller planert trasé i Strandfjellet. Med grøfting og drenering og det som medføres når gravemaskiner og traktorer skal innover i terrenget. For å gjøre kommunen mer attraktiv? Folket vil ha opplyst gangvei i terrenget, sies det. Vil vi egentlig det?

Hadde dette vært lagt fram som et tiltak for de i rullestol og med handicap, så hadde jeg forstått det bedre. Men uansett hva formålet er kommer man fort til dilemmaet om hvor mye natur som skal bygges ned. Det var 4 mil med skispor i Strandfjellet i år også, uten denne planerte traséen, og økning i antallet folk på tur, uten denne gangveien. Hyttefeltet er også populært, uten denne opplyste turstien. Og det er jo flott! Hvorfor ikke si seg fornøyd med denne utviklingen og det som allerede er tilrettelagt? Det mangler jo ikke et sommertilbud, det ligger der nå.

Nasjonalt blir det mer og mer fokus på å begrense nedbygging av natur. På andre siden av Strandfjellet kjempes det mot et vindkraftanlegg, mens på Selbusiden er det planer om storstilt hytteutbygging med gangveier og lyssetting. Store hyttefelt er inngrep på lik linje med vindkraftanlegg. Hvor går Selbus grense for hvor mye vi skal bygge ned av utmarka?