Pride – for et styr!

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentenes meninger.

Vi må roe oss ned. Ikke gjøre så mye utav oss. Slutte å trøkke legninga vår i trynet på folk. Være litt mer normale. Være litt mindre, slik at vi passer bedre inn i ramma. Det er jo det enkleste for alle, er det ikke?

I anledning fotball-EM tar vi en titt på kommentarfeltet under et innlegg hos det ungarske fotballandslaget på facebook. Vi har lyst til å bare riste på hodet og ikke ta det innover oss, ikke føle på hatet mot alle som ikke passer inn i cis-/heteroramma, ikke tenke på at de folka der, de HATER sånne som oss fordi vi er født som noe annet enn heterofile. «Kjønnstisper» kaller de oss. Og en rekke ting som er for grovt til å gjengi her. Men Ungarn er jo ganske langt unna vår hverdag, liksom. Og så er det mest behagelig å ikke bry seg.

Det angår jo ikke oss nordmenn, gjør det vel? Vi har blitt fortalt av flere heterofile at skeive i Norge har det bra. Vi blir ikke diskriminert, sies det, og så lenge vi holder sexlivet vårt privat er det ingen som legger seg borti legning og sånt. Sies det. Dessuten har vi lest i mange kommentarfelt at rettighetene våre blir beskytta av det norske flagget. Da blir jo Pride og regnbueflagget overflødig. Unødvendig styr og mas, eller?

Det er forresten ikke bare i kommentarfeltene man blir påmint at Pridebevegelsen er litt mye. Fotball-EM har gitt grobunn for en rekke ytringer om at Pride er politikk og følgelig bør holdes utafor idrettens verden. Det er noe interessant som skjer når en storkar som Åge Hareide, med konstant fritt talerør til mediene, maner til færre markeringer i fotballen.

For det første er det uvisst hvor han mener grensa bør gå for hva som er akseptable markeringer. Rosenborg har vært MOT-ambassadører siden 1987, og han har aldri protestert mot det. For det andre fungerte Hareides uttalelser i praksis som legitimering av negativitet til Pride.

I etterkant av Hareides uttalelser har forakten og fordømmelsen av Pridebevegelsen økt i styrke i kommentarfeltene. For endelig var det noen som tok bladet fra munnen – nå er det fritt fram! Og når Pride defineres som politikk, er det lett å se bort fra at dette handler om menneskers kamp for å få leve ut den identiteten vi er født med. Rett og slett noe så basalt som at alle må få være seg selv.

Så, hvorfor må Pridebevegelsen rope så høyt? Hvorfor alt dette «styret», alle regnbueflaggene? Hvorfor fokusere på annerledeshet? Hvorfor ikke holde legning og kjønnsvariasjoner privat?                                                             

Fordi vi ikke er i mål!
Fordi veldig mange bruker år av sine liv på å fortrenge legninga si eller kjønnet sitt.
Fordi ingen heterofile blir bedt om å holde sin legning privat.
Fordi hatet mot – og fordømmelsen av skeive lever i beste velgående.
Fordi homo er det mest brukte skjellsordet på norske ungdomsskoler.
Fordi mange skeive får høre at vi kommer til å havne i helvete, at vi er syke, unormale, ikke på linje med «de andre».
Fordi én av tre transpersoner I Norge har prøvd å ta livet sitt.
Fordi over halvparten av skeive i Norge har hatt tanker om å ta livet sitt.
Fordi hver femte nordmann synes det et ekkelt å se to menn kysse.
Fordi homofile mot sin vilje får brev i posten der de inviteres til homoterapi og «helbredelse fra sykdommen».
Fordi Pride handler om hvordan vi er født, ikke om noe vi har valgt selv.
Fordi jo synligere vi er, jo mer hets må vi tåle.
Fordi vi har et internasjonalt ansvar for å stå opp mot menneskerettighetsbrudd.

For å snu på det: hvorfor skal vi ikke feire og flagge for annerledeshet og mangfold? A4-boksen er for trang for de aller fleste, hvorfor ikke bare skrote den her og nå, bli kvitt presset om å passe inn og heller gledes over hvor forskjellige vi mennesker er? Hvis vi tør å åpne blikket og se hvor vakkert det er når folk får være seg selv – med eller uten rosa glitter og regnbuesminke –  får vi alle rikere liv.

Pride er ikke oss mot dem. Pride er vi. Pride er mangfold og inkludering.  Pride er for alle! Det er fellesskapets plikt å jobbe for en verden der alle fritt og skamløst kan elske hvem man vil og være seg selv fullt og helt. Ingen er fri før alle er fri.