Bøndene krever 2 milliarder i jordbruksoppgjøret

Mandag la Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag fram sitt krav til årets jordbruksforhandlinger.

Rammen på 2 milliarder kroner fordeler seg på 1,651 milliarder i budsjettoverføringer og 288 millioner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler i 2024 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget. Innenfor de gitte rammene har faglagene prøvd å fordele pengene etter beste evne, med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike produksjonene.

Staten fikk kravet overlevert klokka 12.00 mandag 28. april. Pressekonferansen startet klokken 13.00.

Se opptak fra pressekonferansen her:

Prioriterer sau og ammeku

Faglagene har vært enige om at økonomien for ammeku- og sauebøndene, som er de produksjonene i næringa med svakest økonomi, står høyt på prioriteringslista.

– Det har vært naturlig å prioritere brukene med dårligst økonomi i årets krav. Vi trenger å få med alle bønder videre, og med svært begrensede midler til fordeling, har det vært nødvendig å løfte ammeku- og sauebruk spesielt, sier leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

– Nå må vi satse for å styrke norsk matproduksjon og øke selvforsyningen til 50 prosent, slik Stortinget har vedtatt. Det krever konkrete investeringer i bondens hverdag. Skal vi sikre trygg mat og beredskap for framtida, er dette kravet riktig oppskrift, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges bondelag.

Staten svarer 7. mai

Jordbruksforhandlingene er årlige forhandlinger mellom staten og jordbruket om næringas inntektsmuligheter og andre ordninger.

Det er ventet at staten legger fram sitt tilbud 7. mai. Deretter blir det prosederinger og forhandlinger mellom jordbruket og staten. Dette skal etter planen være avsluttet 16. mai.