Beredskap – ikke dramatikk

Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening.

Gyda har kommet over oss som et uvær. I skrivende stund har vi ikke fått meldinger om alvorlige hendelser i Selbu eller Tydal. Det mest dramatiske så langt er tette stikkrenner og vann som renner over veier. Vi har fått mange scenarier presentert de siste dagene. Fare for storflom, fare for jordskred og fare for sørpeskred, som igjen kan føre til strømbrudd og stopp i vannforsyning. Nå vet vi av erfaring at slike hendelser er sjeldne her i dalføret. Samtidig er det en ny situasjon med så kraftige regnvarsler i januar. Tele i jorden gjør at alt regnet som kommer blir overflatevann, i tillegg til at mye av snøen som er kommet også smelter og blir til vann.

Selv om faren ikke er over ennå, ser det ut som om beredskapen fungerer. Politi, brann- og redningstjeneste, kommunale etater og vegmyndigheter har alle styrket beredskapen. Det er tatt hensyn til lærdom fra tidligere hendelser og nå er de føre var. Natt til torsdag har Selbu kommune hatt mannskap ute for å følge med veinettet i kommunen. Både kommunale og fylkeskommunale veier er fulgt opp, og der det har vært tilstoppede vannveier er det tatt affære. Det er viktig i en slik situasjon at helsepersonell, redningsmannskaper og andre kommer frem om noe skulle skje. I en tid hvor det fokuseres på at folk skal bo hjemme lengst mulig, så er også behovet for oppfølging av hjemmesykepleie og hjemmetjenester viktig.

Statkraft har tatt sine forholdsregler og har senket vannstanden i Selbusjøen for å kunne ta unna vannmassene som er forventet. Folk er blitt oppfordret til å ha det mest nødvendige i hus, som f.eks. ekstra vannkanner oppfylt, talglys og ved tilgjengelig og kanskje litt ekstra lager av de mest nødvendige matvarene. Vi har ikke sett noen tendenser til hamstring, så dette har kanskje allerede blitt en del av vår hverdag? I en slik beredskapssituasjon er informasjon veldig viktig, og både tradisjonelle og sosiale mediakanaler er brukt. Det ser ut til å ha nådd frem. Søkelyset som de siste årene er satt på beredskap og det å være forberedt på alvorlige hendelser ser ut til ikke å ha vært forgjeves, selv om vi kanskje enda ikke har sett det verste av Gyda.

En annen alvorlig hendelse, som vi slett ikke var forberedt på, er koronapandemien. Den har nå preget livene våre i snart to år, og det er langt fra over. Når noe har vart i to år så er det ikke lenger en akuttsituasjon. Da må vi finne en god måte å leve med dette på. Den beredskapen vi ikke hadde har vi etter hvert fått. Vi har fått vaksine som i alle fall er med på å redusere faren med en svært alvorlig sykdom. Færre av de smittede blir alvorlig syke, først og fremst takket være vaksinen. Vi opplever nå å ha de største smittetallene så langt i pandemien. Dessverre ser vi også at en stadig større andel av de som blir alvorlig syke og trenger hjelp på sykehus er uvaksinerte.

Noen er uvaksinert på grunn av andre helseutfordringer, men de aller fleste av vaksinemotstanderne er uvaksinert av overbevisningsgrunner. Det er greit å være skeptisk til å få ukjente stoffer inn i kroppen gjennom en sprøyte, men er det da mye bedre å få ukjente stoffer, som vi vet er farlige og til dels livstruende, inn i kroppen gjennom et virus? Å tro at man skal leve normalt i samfunnet uten å bli smittet, er vel jevngodt med å tro på julenissen, og det gjør vi bare en dag i året. Denne beredskapen handler om å ta ansvar for egen og andres helse. Da er fakta og realiteten det en må forholde seg til, ikke konspirasjoner og «alternativ forskning» på Facebook og YouTube. Vi blir ikke kvitt koronarestriksjonene før alle er vaksinert!