Barnevern for barn eller for politikere?

Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens offisielle mening.

Etter at kommunestyret i Selbu våren 2020 vedtok å utrede organisering av barnevernet i kommunen, med tanke på å ta barnevernet tilbake i egen regi og avslutte samarbeidet med Værnesregionen på dette området. Vedtak om å ta barnevernet tilbake kom våren etter. Når spørsmålet på nytt kommer opp for tredje året på rad, så tyder det på at det er usikkerhet om vedtaket var riktig. Det hele bunner i at det i 2020 var flere kritikkverdige forhold knyttet til barnevernstjenesten i Værnesregionen, som resulterte i en tilsynssak fra Fylkesmannen. Siden den gang er mange steiner snudd i Værnesregionen barnevern, ny leder kom på plass, og flere av avvikene er lukket. Allikevel registrer vi politisk uenighet om det er gjort nok. Det finnes fakta på hva som er gjort, og det bør vel ikke være en sak for politiske vurderinger.

Når saken ble behandlet i formannskapet i juni, ble det vedtatt, mot en stemme, at stedeget barnevern skulle etableres som en del av Værnesregionen barnevern. Når saken kom til kommunestyret, ble formannskapets innstilling nedstemt, og et nytt forslag fra posisjonen (AP/H/KrF) ble vedtatt. Dette gikk ut på å overlate til kommunedirektøren å utrede barnevernstjenesten videre frem mot budsjettbehandlingen til høsten. Vedtaket sier ingen ting om lokalisering eller organisering. Dette kaller Senterpartiet en kuvending fra posisjonens side.

Vedtaket i kommunestyret ble fattet mot SP’s og SV’s stemmer. På toppen av det hele er de fundamentalt uenige om lokalisering av barnevernet. SV er uenige med SP, men kunne heller ikke stemme for posisjonens forslag. Derfor endte de opp med å stemme for at barnevernstjenesten fortsatt skal organiseres i Værnesregionen, selv om de vil ta den tilbake til egen kommune. For en utenforstående så fremstår det hele som en sak der det fra alle sider er viktigere å markere uenighet, enn å enes om å arbeide for et best mulig barnevern. Da kan vi konstatere at valgkampen foran neste års kommunevalg er i gang.

For posisjonen fremstår dette først og fremst som et spørsmål om ressursbruk og kostnader. Derfor blir dette et spørsmål som må avklares i budsjettbehandlingen, i stedet for at politikerne gir et tydelig signal til administrasjonen om hvor de ønsker å lokalisere barnevernet. Det var tydelig allerede da saken kom opp i 2020 at det var ønske om å vurdere kostnadene. Flertallet mente at de fikk for lite igjen for det de betalte. Det er også pekt på prioriteringene innad i Værnesregionen av hvor innsatsen i barnevernet skal settes inn. Det er fornuftig at politikerne har et aktivt forhold til kommunale tjenester og kostnader, men det må ikke ta fokus bort fra sakens kjerne; hva er best for barna som trenger en barnevernstjeneste.

Det er hele tiden pekt på at fagmiljøet vil være bredere og sterkere i en interkommunal barnevernstjeneste. Et annet viktig moment som har vært oppe i debatten er utfordringen i en mindre kommune med at barnevernsansatte nødvendigvis vil komme i befatning med kjentfolk. Dette er også påpekt av folk som har vært i befatning med barnevernet, at de var glade for at det ikke var naboen som satt på den andre siden av bordet som saksbehandler. En ting er alle enige om, og det er at prosjektet «Sammen i Selbu» blir bra, og at barnevernet skal samarbeide med andre kommunale tjenester. Nå må de bli enige om å organisere et barnevern som er til det beste for barn og foreldre!