Debatt
Hva nå, Selbu kommune?
Dette er Selbyggens lederartikkel, som gir uttrykk for avisens ofisielle mening.
I løpet av det siste året er vi blitt 56 flere selbygger, og siden årsskiftet har folketallet økt med 34. Dette er flere enn hva prognosene har sagt. Det er veldig gledelige tall, og litt flere enn kommunens målsetting, en prosent økning hvert år. Spørsmålet er om vi er rustet til å ta imot flere? Spesielt har det begynt å gi utslag i mangel på barnehageplasser.
Prognosene fra Statistisk Sentralbyrå sa at det nå skulle være 66 barn i spedbarnsalder i Selbu, men det er nå 80. Nå er det mellom 8 og 10 som ikke har barnehageplass i den aldersgruppen. Selvfølgelig er det hyggelig for en kommune som ønsker å være en vekstkommune. Men burde ikke en vekstkommune dimensjonere tilbudet slik at det er rom for vekst utover det prognoser tilsier? Prognoser er som kjent ikke faktiske tall, men forventninger, og forventninger kan både overstiges og ikke oppnås. Det vi ser nå kan være starten på en trend som vil vedvare, og det er vel egentlig hva kommunens ledelse også ønsker. Det er det resten av samfunnet nå bygges for.
I forgubbingens tid må det være gledelig for en kommune å oppleve at barnetallet øker mer enn forventet. Det gir positive utslag i økte statlige overføringer gjennom Statsbudsjettet, og det gir positive utslag for næringsliv og boligmarked i kommunen. Da der det synd at småbarnsforeldre settes i knipe gjennom manglende barnehageplasser. Det bobler nå under lokket på kjelen, og det er et spørsmål om når det koker over for den gruppen som er rammet. Nå har kommunen riktignok skissert barnehageopptak fra 1. januar 2023, men får den flere ansatte på plass til å ta seg av flere barn innen rimelig tid? Det er ingen fin velkomst for nye beboere når de blir møtt med mangel på barnehageplasser.
Hva så når disse barna skal inn i barneskolen? Vi har i dag en barneskole på Bellflata som er for liten for dagens elevtall. Prognosene tilsier at det vil bli færre skolebarn i kommunen i årene som kommer, men det er vel de samme prognosene som nå har bommet ettertrykkelig på antall barnehagebarn. Disse barna skal om noen få år begynne på skolen, er skolene dimensjonert til å ta imot dem? Vi har i Selbu satset mye på skole de siste årene, både med forholdsvis ny barneskole og flunkende ny ungdomsskole. Man har vi satset nok til å ta oss av en større økning i folketall enn hva prognosene tilsier? Det er den realiteten vi kan komme til å måtte forholde oss til.
Om ytterligere sju år så skal disse barna inn i ungdomsskolen. Vi vet at den er bygget ut fra dagens elevtall, og nok en gang sier prognosene, som nå har slått feil ut, at elevtallet vil synke. Det er også signaler om at ungdomsskolen oppleves som for trang. Har Selbu kommune nå, etter veldig store utbyggingskostnader som vil prege budsjettene i mange år fremover, økonomisk ryggrad til ytterligere utbygginger? Det er heller ikke mulig å gjenåpne noen av de nedlagte skolene. De er solgt og tatt i bruk til andre formål. Samtidig har vi ikke råd til å gi nye selbygger et utilstrekkelig tilbud innen barnehage og skole.