Mirakelhesten Svarten slår til igjen

For to år siden så det mørkt ut for Svarten. Han ble trolig angrepet av rovdyr, men overlevde mot alle odds. I vinter kom han gjennom nåløyet og ble autorisert avlshingst. I høst tok han NM-sølv i sprangridning. Nå har eier Heidi Lien Bjerka nettopp fått bekrefta at 14 hopper er drektige. Og faren er mirakelhesten Svarten.    

– På det andre stevnet Svarten deltok på, fikk han NM-sølv. Jeg tror ikke at det noensinne har skjedd en ridehest i Selbu før, sier Heidi Lien Bjerkan. Fire-åringen Svarten, som offisielt heter F Rockwilder D´Grandin Z, fikk 7,83 av 10 mulige poeng på innendørs NM i sprangridning for unghester i Arendal. Han var bare 0,17 poeng bak vinneren.  

– Men det var ikke jeg som red ham. For første gang i mitt liv så torde jeg ikke selv å ri. Jeg følte at jeg måtte ha et annet syn på saken. Nicholai Lindbjerg har vært treneren min, og jeg har ridd for ham i flere år. Han er den beste i Norge på å presentere unghester, forteller Heidi.  

– Var det uventa?  

– Ja, egentlig. Sesongen har vært veldig amputert på grunn av korona. Mange arrangement ble avlyst, men i oktober-november var det en liten åpning, og da fikk Svarten sølv. Ettersom han hadde begynt som avlshingst ble det også liten tid til trening, sier Heidi. Hun forteller at det er først året hesten fyller 4 år at den kan begynne å konkurrere. 

Mirakelhesten 

Svarten er en belgisk sporhest, som Heidi Lien Bjerkan kjøpte for tre år siden. Den første sommeren i Selbu ble han ble han så alvorlig skadet at det så mørkt ut.  

– Han var blodig, forslått og veldig hardt skadet. Det ene bakbeinet bare hang og slang. Han hadde feber og var blind på begge øynene, og da vi forsøkte å flytte på han, oppførte han seg som om han hadde epilepsi. Det så fryktelig stygt ut, jeg var nesten sikker på at det var game over, sa Heidi Lien Bjerkan til Selbyggen i februar.  

Men mirakelhesten overlevde. Takket være dyktige veterinærer og optimal behandling og pleie, var Svarten raskt på bedringens vei. Etter ulykken skiftet han gemytt fullstendig og gikk fra å være en sky hest til å bli tillitsfull, trygg og solid. Målet til Heidi ble da at Svarten skulle komme gjennom de harde prestasjonsprøvene for å bli klarert til å bli avlshingst. Lista ligger svært høyt for å oppnå status som avlshingst. 

Avlshingsten Svarten 

Og Svarten ble godkjent som avlshest omtrent samtidig som koronaen stengte ned landet. I april var den første tappinga. Tilsammen ble 17 hopper inseminert på sommerhalvåret, og Heidi bekrefter at 14 av hoppene er drektige. Hoppene sto på Stall-B, stallen til Heidi på Vikaengene i Selbu. Det hele var svært tidkrevende. 

– Jeg er så fornøyd. Det var nytt for meg, det var nytt for veterinær Sigga og, ikke minst så var det nytt for Svarten. Jeg har ridd inn mange hester før, men aldri laga hester. Jeg vil også skryte av Jan Olav som eier avlsstasjonen i Selbu. Han har vært kjempegrei. Ofte må man sette bort hingsten ved avl, men vi har fått mulighet til å være med selv, sier hun og tilføyer: 

– Nå skal vi holde på ei stund og se hvordan det går. Avl er en langvarig prosess og det er mye som spiller inn. Man vet ikke før om tidligst fire år om han er en kjempegod avlshingst. Det er da føllene hans kan begynne å konkurrere. Man ser blant annet på hvor mye hingsten preger, gemytt, og om de er ridbare, sier Heidi. 

Heidi både eier og drifter Stall-B. Halve stallen leier hun ut, og hun har selv fire hester her. I dag er to av hoppene hennes drektige.  

– Det er Svarten som er far til begge. Fra før har han ett føll som ser akkurat likedan ut som ham. Vi para ham med ei hoppe jeg eier. Nå er samme hoppe drektig med føll nummer to fra Svarten, sier hun.  

Beleilig korona 

For ti år siden startet Heidi rideskole på Stall-B. Denne ble lagt ned i fjor sommer. Det var mye moro med rideskolen, men den to mye tid. Hun kunne ha 12-timers dager, og besvarte i tillegg henvendelser fra et titalls foreldre på kveldstid.  

– Etter at jeg slutta med rideskolen fikk jeg meg en deltidsjobb på Sandfærhus, og det var helt genialt for jobben var veldig fleksibel. Men så kom koronaen, og vi ble alle sammen permittert. Etterhvert ble jeg oppsagt. Stillinga var akkurat for lita til at jeg kunne få hjelp fra NAV, så jeg bar meg litt i begynnelsen. Nå ser jeg lysere på det, forteller Heidi.  

For omtrent samtidig som samfunnet stengte ned, begynte også avlsesongen.  

– All den tida jeg ville ha brukt på jobb, ble brukt til å sove mellom øktene. Vi inseminerte 17 hopper fra 1. april og ut august. I går fikk jeg bekrefta at nummer 14 er drektig, sier en glad Heidi onsdag ettermiddag.  

Det var Heidi som sjekket eggløsningen, og det er mye som må klaffe. Inseminasjon med rett dose og kvalitet og til rett tid er nøkkelen til å få ei normal hoppe drektig. Ergo har Heidi gjort mye riktig. Ifølge Heidi er det statistikk på at kun 1/3 av inseminerte hopper blir drektig. 

– Å avle egne hester har vært en svak drøm jeg har hatt siden jeg drev rideskolen. Jeg kunne nok ikke kombinert avl med rideskole. Nå er det mange rideskoler som sliter grunnet korona-restriksjoner. Av alle tilfeldigheter i mitt liv, så er jeg glad for at koronaen kom når den kom, og ikke når jeg hadde rideskolen. Da måtte jeg nok ha solgt. Nå har jeg i alle fall bare 4 hester å betale for, og ikke 24, sier hun.  

Avl og konkurranse 

Nå består aktiviteten av innridning, tilridning og trening av spranghester og travere. De flrste hestene trener hun selv. Hun er glad for at hun får følge drømmen sin, og sier det er utrolig kult å kunne gjøre dette i Selbu. 

– Nå satser jeg på avl og konkurranser. Men, det kan være litt ensomt og jeg savner kollegaene mine. Jeg er alene i denne kategorien her som den eneste som rir inn og produserer hester i Selbu, sier hun.  

I tillegg er økonomien alltids en utfordring, for det er dyrt å konkurrere. Ofte er hun borte en uke rundt en konkurranse, og da er det utgifter til oppstalling, semitrailer, og avgifter og lisenser på hest og rytter. I tillegg er det tapt arbeidstid. Hun sper på ved å ha private ridetimer, og har fått seg deltidsjobb på en barnevernsinstitusjon i Elverum. Hun pendler frem og tilbake, og det er uvisst når hun skal på jobb neste gang. 

– Jeg trenger en fórvert av og til. Jeg er avhengig av at den som kommer kan litt. Det er også mange av hesteeierne som trenger at noen til å ta hesten med på tur et par ganger i uka, sier hun.  

– Hva har du tenkt å gjøre videre, Heidi? 

– Jeg vet jo ikke hva som blir lov på nyåret. Nå er de nærmeste konkurransene avlyst, og det gjenstår å se hva som blir igjen på nyåret. Jeg vet at noen av de store klubbene sliter veldig, sier hun. 

Oppfordring 

Hun benytter anledningen til å komme med en oppfordring til turgåere: 

– Ikke mat hestene! Vi finner folk inni innhegningen med bæreposer fylt med gjæra epler og gammelt brød. Dette kan rett og slett være farlig. Noen hester kan være hyperallergiske mot mel og gulrøtter, og drektige hester kan abortere. Dette er en ting jeg slettes ikke liker med plasseringen av turstien. Man går ikke inn i en hundegård og slenger inn et kjøttstykke, eller inn i en barnehage med godteri til barna. Man skal ikke mate andres dyr, oppfordrer Heidi Lien Bjerkan.