NVE i ny rapport:
Avblåser kraftunderskudd de nærmeste årene
Lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen gjør at NVE ikke forventer noe kraftunderskudd i Norge frem mot 2030.
Den norske kraftbalansen vil bli mer presset i årene som kommer, men ifølge NVE er det lite som tyder på at landet går mot et reelt kraftunderskudd.
Dette skyldes i hovedsak, ifølge NVE, at det forventede strømforbruket trolig blir lavere enn tidligere antatt.
I NVEs ferske analyse av kraftsystemets tilstand fremgår det samtidig at Norge, med dagens tiltak og virkemidler, verken ligger an til å nå målet om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh eller ambisjonen om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030.
– Neppe så mye som vi tidligere trodde
Den nye rapporten fra NVE beskriver de viktigste trendene og utviklingene som påvirker kraftsystemet og kraftmarkedet fram mot 2029.
– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde. En rekke store planer om hydrogen og batteriproduksjon har i det siste blitt blir lagt bort, nedskalert eller utsatt. På den andre siden vokser kraftforbruket til datasenter mer enn vi trodde. Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE i en pressemelding.
NVE anslår at Norge vil ha en positiv kraftbalanse på 11 TWh (terrawattimer) i 2029. Dette er 7 TWh lavere enn i dag. I fjor ga et stort kraftoverskudd nettoeksport av kraft på nesten 18 TWh gjennom året.
Lavere priser og høyere kraftforbruk
– De siste årene har kraftprisene falt kraftig og var i 2024 på samme nivå som før energipriskrisen i 2021-2022. Samtidig varierer prisene mer enn før. Med en større andel sol- og vindkraft får vi flere timer med svært lave eller høye priser, sier Lund.
De neste fire årene forventer NVE at forbruket vil øke med rundt 10 TWh, mens kraftproduksjonen økes med om lag 4 TWh.
– Elektrifisering av transportsektoren, petroleumssektoren og flere datasentre driver det økte kraftforbruket. Noe av dette vil dekkes av økt kraftproduksjon fra vann- og solkraft, men ikke alt, sier Lund.
Den største usikkerheten i prognosen er om forbruket vil øke så mye som forventet, og hvor mye solkraftproduksjon som vil bli bygget ut. Solkraft vokser i Norge, men veksten er lavere enn for et par år siden.
Langt unna målet om strømsparing og ambisjonen for solkraft
Regjeringen har satt et mål om at strømforbruk i bygg skal reduseres med 10 TWh i perioden mellom 2015 og 2030. Stortinget har en ambisjon om 8 TWh solkraftproduksjon i Norge innen 2030.
– Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet. Med dagens virkemiddelbruk ligger vi heller ikke an til å nå ambisjonen om 8 TWh solkraftproduksjon i 2030. Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået, sier Lund.
Energieffektivisering og strømsparing reduserer behovet for å bygge ut mer kraftproduksjon og nett når samfunnet elektrifiseres.