Min mening: Eldresenteret nok en gang

Først en takk til Selbyggen og til Kristin Flakne Østbyhaug og Brit Sissel Lien fra Selbu kommune for den fyldige orienteringen om prosjektskissen for det nye Nestatunet sist uke! Det var en etterlengtet redegjørelse, og jeg håper mange brukere av dagens eldresenter nå fikk stilt noe av nysgjerrigheten sin når det gjelder tilbudet fra kommunen til oss frivillige.

Naturlig nok er det ikke plass til alle detaljer i en slik første presentasjon, og siden det ikke ble vist noen plantegninger i avisen, har jeg lyst til å tilføye en del ting jeg leser ut av de plantegningene jeg har fått, og som bør være spesielt viktige og interessante for oss som bruker dagens eldresenter. Det som tilbys oss på Nestatunet, får en egen inngang fra øst, omtrent midt imot der Nestatunscenen står i dag. På prosjektskissen har inngangen et romslig vindfang med plass til å sette fra seg både rullestoler og rullatorer; videre er det en indre gang med en separat garderobe på ca. 9 m² og med dører inn til flere toaletter fra denne gangen. I tillegg er det en garderobe i et inngangsparti i underetasjen mot vest, for dem som kommer den veien og tar heisen opp.

For dem av oss som er vant til de til dels kaotiske garderobeforholdene ved store arrangementer på dagens eldresenter og den uhensiktsmessige plasseringen av dørene til toalettene, er dette absolutt noe å merke seg. Det framheves ofte at dagens eldresenter er så funksjonelt, så tilpasset våre behov, så perfekt for våre formål at vi ikke kan finne på å bytte det bort. Det er nok dessverre en sannhet med modifikasjoner, og vi bør begynne å tenke igjennom om alt er like bra med det eksisterende senteret.

For å ta historien først, og nå har jeg brukt arkivet til pensjonistforeningen, så var eldresenteret bare fem år gammelt da foreningen i 2006 sendte et brev til Selbu kommune og ønsket seg et noe større hus. Den gangen var ennå ikke skilleveggen mellom de to salene tatt bort, slik den er i dag (nå erstattet med en foldevegg som sjelden er i bruk). I brevet påpekes det at senteret ved større arrangementer er altfor lite, og især garderobeforholdene er altfor dårlige. Det burde vært bedre plass til både rullatorer og yttertøy, og det er trangt for både musikere og andre som skal underholde. Ønsket om større forsamlingssal gjentas i 2009, i et nytt brev til kommunen. Nå kommer det i tillegg ønske om plass til kontor, arkiv og møter. Etter det jeg forstår, var det på den tiden pensjonistforeningen og sanitetetsforeningen fikk overta et rom ”ved siden av Frivilligsentralen” til felles kontor, som det står i papirene i arkivet vårt. Det er kanskje det samme rommet som pensjonistforeningen fortsatt disponerer nede i frivilligsentralen i underetasjen, der vi har kopimaskin og flere arkivskap? Dette rommet skal jeg komme tilbake til.

Samme år, i 2009, gikk det også et brev til styret for eldresenteret der pensjonistforeningen foreslår å forlenge forsamlingssalen med sju, eventuelt ti meter ved et tilbygg mot nord. Styret i foreningen har til og med innhentet et kostnadsoverslag fra et lokalt byggefirma. I dette brevet gjentas klagene over vanskelige garderobeforhold, og nå nevnes for første gang også ”en viss tranghet” ved kjøkkenet, og at kjøkkenet kanskje kan utvides inn i salen. Forslaget om tilbygg avvises samme år av kommunen som altfor dyrt. Det har heller ikke siden kommet noe tilbygg på eldresenteret.

Jeg har foreløpig ikke funnet noen brev eller dokumenter i arkivet vårt fra etter 2009 som handler om plassmangel, men jeg ser ikke bort fra at det kan finnes noe slikt skriftlig. Uansett snakkes det jo fortsatt om at senteret er i minste laget ved store arrangementer, og alle vet hvor vanskelige garderobeforholdene er, særlig om vinteren med stort yttertøy, mye uteskotøy på golvet, flere rullatorer og kanskje paraplyer, og i tillegg kanskje oppdekning på ekstrabord i det vi kan kalle forstua. I tillegg har vi disse dodørene som går rett ut i forstua. For ikke lenge siden gikk vi til innkjøp av en ekstra stumtjener for å avhjelpe mangelen på knagger. Men også en stumtjener skal ha plass på golvet, så det er slett ikke ideelt.

At vi kan få en separat garderobe med gode toalettforhold nede på Nestatunet vil være et stort gode for aktivitetene på eldresenteret. I tillegg er kjøkkenet på prosjektskissen noe større (ca. 44 m²) og har en antakelig mer praktisk form enn det nåværende kjøkkenet vårt, som er langstrakt og ca. 40 m² inkludert en trang forgang. Selve aktivitetssenteret på Nestatunet kan bli vesentlig større enn våre saler. Iallfall er det mer fleksibelt, i og med at skyvedører kan åpnes og lukkes etter behov.  De to salene vi disponerer i dag på senteret er tilsammen på vel 150 m², og da skal vi huske at området nærmest inngangen vår også må fungere som uryddig garderobe, med fire dører inn til toalettene, samt to dører til henholdsvis et kott og til dagsenteret som ligger innenfor våre lokaler.

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til det kontoret vi disponerer inne på frivilligsentralen. Det er kanskje ikke alle som vet at vi har dette rommet (som er noe annet enn det lagerrommet som sanitetsforeningen og pensjonistforeningen har sammen nede i underetasjen rett overfor frivilligsentralen). Men det er et viktig rom som inneholder kopimaskinen vår, arkivet vårt og diverse eiendeler i flere skap. Dersom nå frivilligsentralen flytter til Nestatunet slik det er lagt opp til, og de to foreningene våre skulle bestemme seg for å bli igjen i det nåværende eldresenteret, mister selvsagt vi i pensjonistforeningen dette kontorrommet i underetasjen og må finne en annen plass til skap og kopimaskin. Plassert ved siden av hverandre på rekke måler de 2,80 m og er stort sett 0,60 m dype, og det må i tillegg være rom for å trekke ut arkivskuffer og for å ta i mot kopier fra maskinen og eventuelt sortere dem på et bord. Alle gode forslag om hvor dette kontorutstyret skal plasseres oppe i de to salene våre blant dodører, stumtjenere, vinterfrakker, utesko og møbler, mottas med takk.

Det er også en annen side av saken om eldresenteret og eventuell flytting til Nestatunet enn dette med størrelse og funksjonalitet.  Det er alle disse pengene som det stadig henvises til, som ”vi” skal ha lagt i senteret da det ble bygd. Ifølge jubileumsberetningen til pensjonistforeningen fra 2014 dreier det seg kort sagt om to testamentariske gaver på tilsammen 2.146.000 kroner, gave fra sanitetsforeningen på 350.000 kroner og gave fra pensjonistforeningen på 50.000 kroner. I tillegg var det ved starten stipulert en dugnadsinnsats fra pensjonistforeningen verdsatt til 354.000 kroner. Seinere har det vært mye mer dugnadsinnsats fra den kanten på senteret, uten at det ser ut til å være verdsatt i kroner og øre i noen papirer. Det er et anselig beløp og en beundringsverdig innsats.

Senteret stod ferdig i 2001, og pensjonistforeningen hadde sitt første møte på det nye eldresenteret den 17. september i 2001.

Vi har hatt gratis husleie i alle år. Men hvem har betalt driftsutgiftene? Et bygg skal ikke bare reises, det skal også driftes. Ifølge dokumenter i arkivet vårt skal det betales kommunale avgifter (vann, avløp), strøm, rengjøring, drift av ventilasjonsanlegg, snøbrøyting, vedlikehold av grøntanlegg og bygg, forsikringer, og kanskje enda mer. Alt dette har selvsagt kommunen betalt, siden den eier senteret. I forbindelse med at flyttesaken kom opp i fjor, har jeg forsøkt å finne ut hvor store disse driftsutgiftene har vært og er. Det viste seg å være litt vanskelig å få tallfestet dem; de måtte i så fall, etter det jeg forstod, trekkes ut fra det større regnskapet for hele bygningskomplekset som eldresenteret er en del av.

Da det er veldig nyttig å ha et arkiv, og i en arkivmappe fant jeg papirer angående et kommunestyrevedtak fra 1997 om bygging av eldresenter i Selbu. Byggekostnadene er én ting, de er omtrent som angitt i jubileumsberetningen, i underkant av 3 millioner kroner, men her i kommunestyrepapirene stipuleres også driftskostnadene. Det foreslås at kommunen dekker ordinære driftskostnader for det planlagte eldresenteret med inntil 100.000 kroner i året. Det er selvsagt bare et overslag, men det var sikkert folk i kommunen som hadde erfaring med drift av tilsvarende bygg, så tallet er vel realistisk nok. Det skal ikke her gjøres noe forsøk på å anslå hvor mye 100.000 1997-kroner kan tilsvare i hvert av de nesten 20 årene som er gått siden oppstarten i 2001. Men regner vi – helt urealistisk – med at en krone er lik en krone, bare for å kunne anslå et minimumsbeløp for driften, har nok kommunen betalt minimum 2 millioner i driftsutgifter for at vi skal ha gratis husleie i 20 år. Det nærmer seg stygt byggekostnadene i sin tid, som ”vi” skal ha betalt.

Fortsatt ifølge jubileumsberetningen vår fra 2014 kom det i 2013 nye gardiner, ny veggmaling og nytt golvbelegg i forsamlingssalen, og i 2014 ble kjøkkenet renovert med nytt golvbelegg, maling av tak og vegger, ny kjøkkeninnredning og ny oppvaskmaskin. ”Alt ble bekostet av kommunen”, som det står. Om alle disse nyanskaffelsene går inn under de ordinære vedlikeholdsutgiftene, vet jeg ikke, og jeg har heller ikke noen oversikt over hva som er utrettet og investert etter 2014. Men vi har for eksempel nå i høst vært vitne til utskifting av taklampene i salen. Uansett har ikke bare de frivillige, men også kommunen lagt ut betydelige beløp i årenes løp.

Foreningene har riktignok blant annet kjøpt inn møbler og utstyr, bekostet høyttaleranlegg og kaffetrakter, malt vegger og sjauet på dugnad med å rive ut den gamle kjøkkeninnredningen. Det er ikke det at jeg vil nedskrive og bagatellisere det de frivillige, som vi kalles, har ytt av penger og arbeidsinnsats for senteret vårt. Men det har vi jo selv nytt godt av også, vi har hatt snart 20 gode år på senteret, og noen andre har betalt ganske mange penger attåt for at vi har kunnet være der – gratis. Uten kommunens bidrag hadde det neppe vært noe eldresenter slik vi har det i dag. Etter min mening mister vi ikke noe som helst av verdier bortsett fra atmosfæren og nostalgien om vi tar i mot tilbudet om nyrenoverte lokaler med fortsatt gratis husleie nede på Nestatunet.