Legendenes ettermiddag

Søndagens store trekkspillkonsert ble en ettermiddag der legender innen trekkspill- og gammeldansmusikk sto i fokus, både på scenen og i historisk sammenheng. Hele sju grupper eller solister ble innlemmet i Trekkspillet og gammeldansens Hall of fame.

Det var museumsbestyreren selv som sørget for oppvarmingen, sammen med PA Røstads orkester. Det er vel drøyt å kalle en platedebutant for legende, men som museumsbestyrer er han kommet langt på vei mot legendestatusen. Og hadde debutanten vært 25 og ikke 75, så er det ikke utenkelig at han kunne nådd statusen som artist også. Bakteppet var Jan Erik Steens CD «Hummer og kanari på radiomuseet» som ble lansert søndag. Vi fikk høre tre viser, alle signert Leidulf Hafsmo, og vi gleder oss til å høre mer, for dette låt bra.

   Så var det klart for heder og ære og innlemmelser i Hall of fame, dobbel dose i år, ettersom alle hyllestkonsertene i fjor ble avlyst.

Håvard Svendsrud

Den første som ble tatt inn i det gode selskap var Håvard Svendsrud. Svendsrud er i en alder av 47 år allerede i ferd med å bli en legende innen norsk trekkspillmusikk. Med sine mange plateutgivelser har han vært innom det meste fra klassisk musikk, via norske og utenlandske trekkspillklassikere, marsjer, tango og gammel dansemusikk, til det vi i dag forbinder med gammeldans. I begrunnelsen for at han skal innlemmes i Hall of fame be det blant annet pekt på at han er en tradisjonsbærer og at han bærer musikken fra de store trekkspillere videre. Dette fikk vi da også høre da han sammen med sin sekstett presenterte musikk fra de tre neste legendene som ble innlemmet.

-Jeg vokste opp med en bestefar som spilte trekkspill og hadde nok en iboende trang til å spille den musikken. Det er godt å se at det nå er folk som er 20 år yngre enn meg som dominerer miljøet, sa Svendsrud da han takket for hederen.

Sørensen fornorsket den Pan-Europeiske musikken

Så kom turen til Anders Sørensen, og da var det naturlig å presentere ham gjennom Den ubemerkte, eller Sørensens vals som den er bedre kjent som. Da fikk vi også møte to legender til. Kontrabassisten Svein Haugen, med bakgrunn fra KORK og 38 år som solobassist i Oslofilharmonien og referanser både til jazz og forskjellige ensembler, hadde en stødig hånd på kontrabassen. I tillegg var det Rolf Erik Syversen som trakterte gitaren. Syversen har en fartstid som musiker siden 1950-tallet, og var blant annet med i husorkesteret i TV-serien Husker du med Odd Grythe og Ivar Ruste.

   Sisteamanuensis i gammeldans, Arild Hogsnes, fortalte om de legendariske musikerne og hadde også betraktninger om begrepet gammeldans.

-Begrepet gammeldans fantes ikke da Anders Sørensen spilte rundt 1840, da var det dansemusikk, den tids populærmusikk de spilte. Gammeldansbegrepet kom i 1927, med radioen, når folk begynte å etterspørre den gamle dansemusikken, sa Hogsnes.

Om Anders Sørensen fortalte han:

-Han var husmannssønn og spilte fiolin. Det var flere storgårder og salonger rundt der han vokste opp, og der fikk han spille. Han var den første som fornorsket den Pan-Europeiske musikken.

Avdelingen med Sørensen ble avsluttet med PA Røstads orkester og Hjemreisen fra Grundset.

Per Bolstad og Schrammel-musikk

Per Bolstad er nok mest kjent for komposisjonen Fagre Stryn, som også Håvard Svendsruds sekstett spilte. Svendsrud har gitt ut to plater med Per Bolstads musikk, men der er det også mye å ta av.

-Per Bolstad laget rundt 600 melodier, og han brukte ofte stedsnavn i tittelen. Han var en luring for når han var ute og reiste så tilegnet han stedene han besøkte en komposisjon, og ofte ble det oppgjør for overnattingen, fortalte Arild Hogsnes, før han dreide temaet over på brødrene Schrammel fra Wien.

-Bolstad spilte Schrammel-musikk, og det må ikke forveksles med skramleorkester med lokk, oljefat og blikktønner. Brødrene fra Wien var forbilder for Per Bolstad, la han til.

Ottar E Akre – virtuos og læremester

Med Glåmdalsbrudens vals ble Ottar E Akre innlemmet i Hall of fame. Akre var født i Ytre Rendal i 1896 og døde i 1992, 96 år gammel. For de som husker tilbake til 80-tallet, så gjestet Akre den første trekkspillfestivalen Ved Syltoppens fot på Stugguvoldmoen i Tydal i 1984, da var han 88 år gammel. Etter et studieopphold i USA kom han tilbake til Norge og ble ansatt i Carl M Iversens musikkhandel i Oslo.

-Mens han jobbet i platebutikk kom det en kunde og spurte etter Springtime in the Rockies med Gene Autrey. Den tok Akre tak i og skrev norsk tekst til. Han spilte den inn med sin trio, og det ble til storslageren Det blir atter sol og sommer. Akre var en flink musiker og orkesterleder og forbindes med store musikkensembler. Han dro med seg det trekkspillvirtuose inn i orkestermusikken. Han ble jo også læremester for andre store trekkspillere. Han var også interesserte i nyskapende og elektronisk musikk. Han var tidlig ute med elektronisk musikk og en av de første som brukte elektrisk gitar i besetningen. Han var jo også orkesterlederen til Jens Book Jensen, sa Arild Hogsnes.

Blant Ottar E Akres elever finner du Toralf Tollefsen, Oddvar Nygaard, Rolf Syversen, Alf Blyverket, Arnt Haugen og Arnstein Johansen.

Munnspill oppstablet på skrå

-Trekkspill er egentlig det samme som å stable opp noen munnspill på skrå, sa Arild Hogsnes da han sammen med konferansier Viggo Valle introduserte den neste legenden på scena.

-Nå har vi hatt fine dager i Selbu med Norsk Munnspillforum på folkehøgskolen. I går kveld hadde vi konsert i den vakre kirka, eller jeg vil kalle den katedralen med landets beste akustikk, sa Sigmund Groven.

Han startet med Så spiller vi harmonika.

-Erik Bye skrev dette enkle diktet og ga det til meg med beskjed om at dette skal du lage melodi til, det handler om ditt instrument, sa Groven.

Han fortsatte med Glad og fri, som ble skrevet som musikk til barne-TV basert på Vidar Sandbecks Påsan og historien Munnspill og snabelskøyter. Vidar Sandbeck skrev senere tekst til den.

N’Skogsbylasse

Edvard Larsson fra Kall i Järpen i Åre kommun i Sverige er vel den mest kjente munnspillutøveren innen gammeldansen. Han tok artistnavnet n’Skogsbylasse og er godt kjent også for det norske gammeldanspublikummet. Sammen med Petter A Røstad senior, og også junior, og hans orkester var han flere ganger på Selbufestivalen på Årsøya. Da bodde de på Marienborg, og han komponerte blant annet Hambo på Marienborg som takk for losjiet. Han var født i 1925 og gikk bort i 2008. Sammen med PA Røstads orkester hyllet Sigmund Sæther munnspilleren med Gjerstadfresen og Kall-valsen. På sistnevnte vals spilte også Jan Krogstad fra Selbu munnspillorkester.

-Når n’Skogsbylasse tok fram munnspillet var både takt og tempo lagt, så det var som å spille med Orientekspressen, det gikk rett frem, sa Petter A Røstad om samspillet med munnspillegenden.

-Han var god til å spille, men også god til å fortelle om musikken han spilte, la han til.

 Røstad, hans orkester og Sigmund Sæther fortsatte med to låter til før Selbu Munnspillorkester avsluttet hyllesten til n’Skogsbylasse med Brurmarsj från Kall.

Toradertrioen

Toradertrioen var egentlig ingen etablert gruppe før de spilte sammen i et TV-program i 1975, men da ble toraderspillerne Oddvar Fingarsen, Thorleif Stave og Ola K Rygg til Toradertrioen fra Hallingdal. De fikk med seg Kjell Yngvar Antonsen/Jan Erik Kongshaug på gitar og Håkon Nilsen på bass og var i gang. I 1977 gikk Ola K Rygg ut og Jostein Sørbøen kom inn. Da sluttet også Antonsen. I 1979 sluttet Nilsen og Kongshaug og inn kom Arne Moslåtten på gitar og Arne Sandum på bass, begge senere godt kjent fra Hellbillies. I 1980 ble i tillegg Tore Løvgreen med på trekkspill. I perioden 1975-1981 ga de ut fem LP-plater, og fikk Spellemannsprisen for den andre i 1976, Takk for sist. I Selbu besto besetningen av Oddvar Fingarsen, Thorleif Stave og Jostein Sørbøen på torader, Tore Løvgreen på trekkspill, Jostein Fingarsen på bass og ikke ukjente Tor Bekkelund på gitar.

-Nå er det 45 år siden vi fikk Spellemannsprisen, og det er virkelig stort å bli innlemmet i Hall og fame, sa Thorleif Stave da han mottok diplom som det synlige beviset på at de var i det gode selskap.

Deretter kvitterte de med en halvtimes avdeling med godt kjente låter fra sine glansdager.

Verdens beste lydtekniker

Jan Erik Kongshaug er nevnt gjennom Toradertrioen. Han var både gammeldans- og jazzmusiker, men høstet kanskje mest ære som lydtekniker og plateprodusent. Han døde for to år siden, 75 år gammel. Han jobbet sju år som lydtekniker i Arne Bendiksen studio og senere fem år i Talent studio. Han hadde også engasjement i Trondheim og i New York City. I 1984 etablerte han sitt eget Rainbow studio. Til sammen produserte han over 4000 plater, og han er særlig kjent for sine rundt 700 innspillinger for ECM. Han be av mange kat verdens beste lydtekniker.

-Han hadde stor betydning for plateproduksjoner og var anerkjent både i Europa og i USA. Han var bedre kjent i Europa enn Toralf Engan, sa Tore Løvgreen, som har hatt æren av å spille sammen med Kongshaug.

For å hylle Kongshaug stilte Løvgreen opp sammen med PA Røstads orkester og Sigmund Sæther og spilte standardlåten Dinah.

Hele den to og en halv timer lange seansen ble avsluttet med et fellesnummer der alle tilstedeværende musikere spilte Trettondagssnoa. Da var publikum behørig mettet med trekkspill og gammeldans, men her var det sannelig mange godbiter!

   Det er godt at det går an å gå på konsert igjen, og de 200 som fikk komme inn på denne utekonserten angrer ikke. Det var nok kanskje noen som fikk rykninger i dansefoten uten anledning til å få det ut, men det kommer nok en anledning til det også.