Mangel på effektiv organisering av arbeidsoppgaver i helsesektoren

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger

Helsesektoren i norske kommuner sliter med underbemanning og manglende rekruttering av sykepleiere. Pr. i dag er det 7000 ubesatte sykepleierstillinger i Norge og flere blir det hvis man ikke gjør noe drastisk. P.g.a. utilfredsstillende arbeidsbelastning, dårlig avlønning, stort sykefravær i helsesektoren og ofte dårlig arbeidsmiljø har mange sykepleiere søkt seg over i annet arbeid med helt andre og bedre betingelser. Flere tusen sykepleiere har gått over i andre yrker. I Tydal kommune er det nesten like mange helsefagarbeidere og sykepleiere i sentraladministrasjonen som de som arbeider på sykehjemmet!

Det kan være mange årsaker til dette, men den viktigste årsaken er mangel på å rendyrke kompetansen til hver enkelt faggruppe, noe som er helt vanlig i andre yrkesgrupper! I helsesektoren ser det ut som alle sykepleiere skal kunne gjøre hva som helst når som helst for at man skal kunne drive med minst mulig personell og spare penger. Underbemanning i helsesktoren sliter på de ansatte og det er en stor utfordring å bemanne alle vakter 365 dager i året. 

Jeg har i lengre tid vært litt oppgitt over mangel på organisering i helsesektoren generelt og TK er ikke noe unntak.

I den forbindelse har jeg lest en rapport skrevet av Leif Egil Andreassen, tidligere institusjons- og pleie og omsorgssjef med stor interesse. Helse og omsorgssektoren i alle kommuner mangler kompetent arbeidskraft og sliter med underbemanning, stort sykefravær, deltidsstillinger og tilkallingshjelp! Innleie av personell fra bemanningsbyrå sprenger budsjettene og det har spesielt blitt vanskeligere å få rekruttert sykepleiere. Dette gjør arbeidsdagen for de få som er på arbeid mer krevende og det går som oftest ut over arbeidsmiljøet og sykefravær.

 Hyttekommuner som TK sliter også med den ekstrabelastning hjemmesykepleien blir påført, som foreksempel i jula/påska/sommerferietid uten at bemanningen økes. Hyttekommunene er faktisk pålagt både å serve hyttebeboerne på dette feltet og dekke omkostningene. .  Dette er etter min mening en merkelig lovbestemmelse. En allerede presset sektor må også finne løsning på disse utfordringene uten at bemanningen økes!!!

Tilbake til artikkelen til Leif A. Andreassen der han ser litt på hva slags personell/funksjoner som en god drift av et sykehjem krever.

Sitat fra rapporten:

” Hotellfunksjonen: Alle praktiske oppgaver som å bestille og servere mat, bestille sengetøy, bleier m.m., renhold av skyllerom og kjøkken, bake, kaker, steke vafler m.m. Det er ikke behov for fagutdannet personale for å utføre disse oppgavene”

Jeg må tilføye at når det er snakk om fagutdannet personal er det her snakk om at de ikke trenger å være helsefaglig utdannet.

”Pleie –og omsorgsfunksjonen: Alle pleie- og medisinsfaglige oppgaver. Det er behov for helsefagarbeidere og sykepleiere for å dekke disse.”

Kultur – og aktivitetsfunksjonen: Aktiviteter med beboerne, organisering og rekruttering av frivillige, kulturarrangementer m.m.. Aktivitører er aktuell yrkesgruppe. Andre kan også være aktuelle.”

I dag blir disse 3 ulike funksjonene stort sett utført av personell som har helsefaglig kompetanse med hjelp fra noen assistenter. Jeg tør påstå at ingen gruppe slik som sykepleierne, har blitt så misbrukt i forhold til å kunne utøve sitt yrke som i den kommunale helsesektoren. Ingen ansatte i kommunene har vært så fleksible i forhold til å gjøre oppgaver de ikke burde ha gjort som denne yrkesgruppen. Jeg tør påstå at en mer nytenkende organisering og rendyrking av kompetanse ville hatt stor betydning for rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere. Sykepleierne bør ha hovedansvar for pleie og så får andre yrkesgrupper ta seg av hotelldrift, kultur og aktiviteter. Det kan ikke være riktig at sykepleierne skal vaske kopper, stelle i stand rom, sette fram mat, mate pasientene, måke snø, stille klokker, ordne med telefoner, justere TV o.s.v.. Jeg har en mistanke om at presset økonomi i helsesektoren og alt for stor medgjørlighet blant sykepleierne er årsaken til der vi står i dag.

Jeg mener at Tydal kommune slik som i de fleste andre kommuner i Norge ikke tar helsesektoren på alvor når de fortsatt i 2022 driver som de alltid har gjort med alt for stort fokus på økonomi.  Når det utlyses stillinger i administrasjonen i rådhuset står ansatte i sektor helse i kø for å søke seg bort fra helsesektoren. Er det bedre arbeidsmiljø, bedre lønn og mindre arbeidsbelastning i disse stillingene i administrasjonen? Dette må være et tankekors for de ansvarlige i helsesektoren og kommunens ledelse!

Jeg har fulgt utfordringene i helsesektoren generelt og spesielt i Tydal over en lengre periode. Det må bli bedre organisering (rendyrke faggruppene), ansette tilstrekkelig mange sykepleiere i 100% stillinger, øke bemanningen, bedre lønnsvilkårene, satse på rekruttering og ta sykefravær og arbeidsmiljøet på alvor! Stadig bruk av tilkallingshjelp, midlertidige stillinger, innleie fra bemanningsbyrå er både kostbartorganisering og lite tilfredsstillende både for beboerne og de ansatte.