Åpent brev til Selbu kommunestyre

Førstkommende mandag skal Selbu kommunestyre avgjøre om kommunen vil støtte Selbu Husflidscentral i å sette opp Bedehuset fra Vikvarvet på en festet tomt ved Selbu Bygdemuseum.  Flytting, oppsetting og drift av huset skal finansieres av Selbu Husflidscentral. Altså uten kostnad for kommunen. 

Selbu Husflidscentral har siden 2020 hatt tilhold på Selbu Bygdemuseum for i hovedsak å ivareta og formidle historien om Selbu sin unike – og fremdeles levende – kulturarv: selbustrikkinga. For oss handler dette om å ivareta selbustrikkinga på et sted hvor kultur og tradisjon møtes og å møte fremtiden forankret i historien. Etter 4 års arbeid på museet og 3,5 år etter at vi leverte kommunen vår søknad om å få sette opp Vikvarvet Bedehus ved museet, sendte vi i sommer anmodning til Selbu kommune om å ferdigbehandle søknaden. Innstillingen fra kommunen var avslag. 

Begrunnelsen for avslag er flere, men i hovedsak at området ved museet er regulert til parkering og at en helt ny reguleringsplan derfor må til. Presedens er også nevnt, samt hensynet til kirka.  Med henhold til reguleringsspørsmålet er det anledning til å dispensere fra dagens reguleringsplan dersom tiltaket gagner bygdas historie uten at det kommer i vesentlig konflikt med eksisterende parkeringsplasser, bygninger, kirka og museet. Både i plan- og bygningsloven og i kulturminneloven er det åpning for dispensasjon noe det ikke virker som kommunen har vurdert, med tanke på hvordan prestegården i Selbu opprinnelig så ut. Museet var låna på gården som bestod av et stort tun omgitt av mange mindre bygg. Et tun som ikke bare knytter seg til vår historie i forhold til kirka, men også til vår historie som gårdbrukere, som produsenter av korn, melk, kjøtt og garn.  

Presedens vil si at kommunen er redd for at “får én lov, så vil flere få lov». Innvilgelse av vår søknad er fullt mulig uten at den vil danne presedens, da kommunen sitt forhold og ansvar overfor selbustrikkinga burde stå i særstilling – da den er et symbol for hele bygda. Vi er opptatt av hensynet til kirka, og de øvrige museumsbyggene. Det er viktig at bedehuset er et positivt bidrag til området og at bygget dermed tilpasses tunet og omgivelsene godt. 

Et bygg ved museet vil romme både mottak og salg av selbustrikk. Vi vil kunne organisere kurs og skiftende utstillinger tilgjengelig for alle – samtidig som vi kan bidra til å vise frem Selbu bygdemuseum. Vi ønsker at så mange som mulig skal få ta del i vår felles historie, lære om hvor en kommer fra, lære seg teknikker, møte de som har det i hendene, og forhåpentligvis ta opplevelsen med seg videre inn i fremtida. 

Bedehuset med sin egen historie vil gi karakter og verdi til hele området rundt Selbu bygdemuseum og Selbu kirke. Det historiske området blir mer attraktivt og vil bidra til økt besøk av museet, kirka og hele Selbu sentrum. 

Bakklandet er et godt eksempel på et kulturminne som ikke bare øker interessen for Trondheim generelt, men som også bidrar til høyere verdivurdering av tilstøtende eiendommer og bedrifter. Og ikke minst, et område som tiltrekker seg familier og yngre mennesker.  Riksantikvaren har gjort flere undersøkelser i forbindelse med riving og ombygging i distriktene “Nettopp bevaring av eldre bygg er det en del yngre mennesker ser ut til å ønske seg. […] Eksisterende bygninger kan representere store kvaliteter – både kulturhistoriske, estetiske og arkitektoniske. Det er viktige verdier for opplevelsen av et sted, og for trivsel. […] “Undersøkelser blant yngre, blant annet fra Opinion Consumer Stories, viser også at kultur og historie er faktorer som bygger identitet i aldersgruppen 17 til 26 år som aldri før.”

Vi i Selbu er heldig som har en så rik og bred kultur og historie som vi har, samtidig er kommunens strategi for forvaltning av selbustrikkinga vag. Det har i lang tid vært etterspurt mer kommunal interesse og satsing. Dette kommer frem av protokoller fra museet tilbake til starten av 1980-tallet for over 40 år siden.  Når Selbu kommune ikke har økonomi, verken på kort eller lang sikt, til å prioritere strikkeutstillinga og Selbu Bygdemuseum, er det vanskelig å forstå hvorfor dette forslaget forankret i fagkompetanse, engasjement og ønske om samarbeid for et felles løft av kulturarven ikke støttes. 

I et intervju i Selbyggen fjor sommer uttalte ordføreren i Selbu at: «det er viktig å øke tilgjengeligheten til strikkehistorien, for eksempel ved å legge den på et sted som ligger ved noe annet der folk ferdes.  I et handlesenter får du alt inkludert i et bygg, og man kan bare stikke innom […] pr i dag har vi ingen strategi, men nå må vi finne ut hvor vi vil». 

Det har lenge vært tydelig for oss at flere med han mener at selbustrikkinga hører til på et kjøpesenter. Det er ingen uenighet om at det er viktig at strikkehistorien er tilgjengelig for så mange som mulig. – Men er opplevelsen av å besøke Nidarosdomen og handle en suvenir i museumsbutikken der, den samme som å handle suveniren på Obs? Spiller det noen rolle? 

Om ønsket fra flertallet er at vottesamlingen og vottemottaket skal inn i et kjøpesenter i stedet for at det skal ha plass på museumsområdet, vil nok engang museumsbygget bli stående vinterstengt, og vi i Selbu Husflidscentral vil måtte revurdere vårt engasjement videre. Mandag kveld får vi svaret.

for Selbu Husflidscentral 
Anne Grøtte Viken og Anne Bårdsgård