Er ikke skolen gratis?

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentens meninger.

Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Dessverre er ikke dette praksis på mange skoler i dag. Kommunene må som skoleeier ta et større ansvar for at alle elever får være med på turer og aktiviteter i skolens regi.

Nærmere 12 prosent av barna vokser i dag opp i fattige familier. Mange av disse barna får ikke mulighet til å delta på fritidsaktiviteter fordi det er for dyrt for foreldrene. Derfor er det ekstra viktig at skolen er en arena hvor familiens økonomi ikke begrenser elevers deltakelse i et inkluderende fellesskap.

Et viktig mål for den norske fellesskolen er å bidra til sosial utjevning. Derfor skal alt som skjer og arrangeres i regi av skolen være gratis. Det er særlig i forbindelse med arrangementer og turer hvor foreldre har ansvar alene, eller sammen med skolen, at utfordringene oppstår.

Skoleturer på ungdomsskolen er et eksempel på dette. Mange skoler har tradisjon for at de reiser på en foreldrearrangert tur til utlandet i skoletiden. Dette er turer som foreldre i utgangspunktet må betale fra egen lomme. For å få en lavere egenandel har foreldregrupper for eksempel dugnad, der foreldre legger ut betydelige summer for dugnadsvarer som de selv får ansvar for å selge. For mange blir dette uoverkommelig. For noen barn ender det opp med at de må være igjen på skolen, uten å få være med på den etterlengtede skoleturen. I tillegg forventes det ofte at elever skal ha tilpasset utstyr til skoleaktiviteter, som fjellutstyr, ski og sykkel. I sum kan dette bli en belastning for en del foreldre.

Intensjonen med turer og arrangementer for elevene er å skape et godt skolemiljø og positive opplevelser. Manglende bevissthet på elevers forskjellige livssituasjon kan i stedet resultere i utenforskap.

 Skolen er ansvarlig for at gratisprinsippet overholdes på skolens egne turer og arrangementer, men også når det gjelder foreldrestyrte aktiviteter i skoletiden eller som kan knyttes til skolens drift. Vi vet at mange skoleeiere har en god praktisering av gratisprinsippet, og er tydelige overfor foreldre og lærere på hvordan dette skal gjennomføres. Andre lar kanskje foreldregruppene få styre for mye, uten annet enn vennlige oppfordringer.

Gratisprinsippet gir rom for forskjellig tolkning, og praktiseres derfor forskjellig rundt om i landet. Kunnskapsdepartementet sier at de nå vil tydeliggjøre regelverket, og det er bra.

Men det står i all hovedsak på skoleeiere, skolens ansatte og foreldre. Skal det gjennomføres skoleturer eller andre aktiviteter bør skoleeiere ta ansvar for at elever ikke skal oppleve utenforskap, og stille tydelige krav til skoler og foreldre om at alle skal inkluderes.

Mange barn og unge forteller om et skambelagt utenforskap grunnet familiens økonomi. Da må alle som har en rolle i og rundt skolen være bevisste på hva gratisprinsippet innebærer, og sørge for en inkluderende skole for alle uavhengig av familiens økonomi.