Dette er Selbyggens lederartikkel som gjenspeiler avisens offisielle mening
Debatten har rast i sosiale media og radio og aviser etter at U.L. Fremad måtte kunngjøre at helgas dansefest i Neatun må arrangeres med 18-årsgrense og skjenking av øl og vin. Politiet har blitt den store syndebukken for at ungdom i alderen 15-18 år ikke får gå på fest. Foreldregenerasjonen er delt, noen er enige med politiets begrunnelse, mens andre mener dette er å umyndiggjøre både festarrangør, foreldre og ikke minst, ungdommene.
For aldersgruppen 15-18 år er aktivitetstilbudet på landsbygda svært begrenset. I alle år har den etterlengtede helgefesten vært noe å se frem til. Det er der ungdom har møttes og mange har også funnet hverandre på lokalet. Festkulturen er endret, fra 40 – 50 år siden, da det var minst 5 fester hver helg i dalføret, til nåtiden da det kanskje er en fest eller to i måneden. Allikevel er det en møteplass der ungdom i flere årsklasser kan møtes uten at det står klubbledere eller instruktører bak og forteller dem hva de skal gjøre hele tiden.
Det er greit, alkoholloven er slik den er. Ungdom under 18 år skal ikke ha tilgang til alkohol. Når politiet bruker drikking blant mindreårige som argument er det ikke mulig å motsi dem på det. Alle skjønner også at det ikke er trivelig å se mindreårige rave rundt i beruset tilstand, men vil ungdommen drikke, så gjør de det allikevel. Det er alltids en mulighet til det i private omgivelser der det ikke er vakthold eller nattevandrere som kan gripe inn. Drikkepresset er nok minst like stort på en privatfest som på en offentlig fest.
For ungdommen selv er det ikke alkohol som er hovedsaken. Det er tilgangen til en offentlig møteplass der de kan møtes og ha det artig sammen. Det er muligheten til å høre på musikk, muligheten til å danse, muligheten til å treffes, muligheten til å møte den gutten eller jenta du har gått og smugtittet på, ja rett og slett muligheten til å ha det artig sammen. Voksne kan organisere aktiviteter så mye de kan, og det er ofte et godt tilbud til ungdommen. Allikevel må vi lytte til ungdommene når de sier at de ønsker en møteplass der de selv kan bestemme hva de vil og må. Det må ikke være en voksen leder som styrer alt i en ungdoms liv.
Måten politiet har gått ut på er en autoritær reaksjonsmåte. I stedet for å lytte til ungdommenes ønsker, har de valgt en streng forbudslinje. Det handler om å ta kommende voksengenerasjon på alvor. Det handler også om å handle på ungdommens premisser. Du skal ikke være umyndiggjort på alle plan, selv om du ikke er myndig i lovens forstand. Det blir litt som KrF’s alkoholpolitikk på 70- og 80-tallet, da de jublet over at salgsstatistikken på polet pekte nedover, uten å ha øyne rettet mot smugling og hjemmebrenning som det ikke var noen statistikk på. Kan det skje igjen om vi tar fra ungdommen en offentlig møteplass?
For den som har vokst opp med ungdomslagskulturen på landsbygda, har det vært en inngangsportal til et rikt ungdomsmiljø. Musikkmiljøer har vokst frem, revy- og teatermiljøer har vokst frem og det har ført til trivsel, omgang med andre aldersgrupper og ikke minst en voldsom læring. Den muligheten må ikke tas fra ungdommen. Det handler først og fremst om å la ungdom ta del i sin egen utvikling fra barn til voksen. De voksnes rolle bør være å være der uten å være mer synlig enn nødvendig.
