Åpent brev til Selbu kommunes politikere: Hvor ble det av aktivitøren?

Dette er et leserinnlegg som gjenspeiler skribentenes meninger

Selbu sykehjem er blitt flott, kanskje Trøndelags flotteste sykehjem?

Store rom og flotte bad, med duse, harmoniske farger og fine møbler både på stuer og oppholdsrom. En kommentar vi stadig hører fra pårørende og besøkende er – «det er jo rene hotellrommet.» Så all tvil lagt til side – et flott bygg som kommunen kan være stolte av.

Vi har nå sittet i styret i pårørendeforeninga i rundt åtte måneder, og har brukt noe av foreningas økonomiske midler på flere ting som kommer beboerne til nytte. Vi er svært opptatt av å bidra til aktivitet, og til gode opplevelser «her og nå», felles og alene.

Til tross for at kommunen har en aktiv Frivilligsentral, kulturskole, barnehager/skoler og organisasjoner som har sine faste treffpunkt eller opptredener ved sykehjemmet er det flere beboere som av ulike grunner ikke kan delta i fellesskapet. Det hender vi hører kommentarer som «det e´ no´ lite langsomt.»

Vi savner aktivitørstillingen. Den som har som hovedoppgave å tilrettelegge for aktiviteter for mennesker som har varige eller forbigående aktivitetsvansker. Det være seg yngre/eldre personer med behov for rehabilitering, eller med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse. En aktivitør muliggjør et mangfold av tilpassa aktiviteter og gjennom det skapes opplevelse av mestring, trivsel og glede. Tiltak av terapeutisk karakter kan helsepersonell ha ansvar for og  

bidra med.

Trøndelag er et av de få fylkene som tilbyr utdanning for aktivitører. To års videregående utdanning og to års praksis – så er en klar for yrkeslivet.

Det nærmeste vi kommer en aktivitør-stilling ved Selbu sykehjem i dag er en 20 % ettårig prosjektstilling, finansiert av eksterne midler, men den «synger på siste verset.» Denne stillingen har hatt som hovedmål å koordinere og lede det frivillige arbeidet rundt og på sykehjemmet.

Vårt ønske er at denne stillingen utvides og videreføres for de kommende årene. Vi oppfordrer kommunens politikere til å ta økonomiske grep og bidra til «innhold», og ikke kun være fornøyd med fasilitetenes fysiske rammer.

En personsentrert omsorg der en ser hele mennesket synes vi er å foretrekke. Eldre menneskers liv og historier kan være veldig fascinerende å høre på. Å bidra til at beboerne får brukt sine ressurser, blir sett og hørt i forhold til ønsker og behov er veldig viktig. Å bidra i dagligdagse gjøremål eller tilrettelagt fysisk aktivitet er så mye bedre enn å sitte passiv i en stol eller ligge i en seng. Så kjære politiker, – hva tenker du er viktig, – er du villig til å investere i dine eldste innbyggere?