Aktive kvinner for levende bygder

90 år, eller ni tiår, er en lang periode - både for et menneske og for verden rundt oss som stadig er i utvikling. Menneskets historie har aldri opplevd en slik eksplosiv evolusjon som vi har gjort de siste hundre årene. Enormt mye har vi lagt bak oss, samtidig som det er ting som står seg godt over tid. 

For eksempel kan vi lese om Nelly Rolseth som har strikket selbuvotter de siste 90 årene og vært en viktig kulturbærer for en arv det er viktig å ta vare på.

I år feirer Selbu Bygdekvinnelag, som opprinnelig het Selbu Bondekvinnelag, sitt 90-årsjubileum. Hvis man tenker langt tilbake, til stiftelsesåret 1934 , og på utviklingen som har skjedd siden den gang medlemskontingenten var 1 krone - for så og snu på det og tenke like langt frem i tid, til år 2114, kan man ikke en en gang forestille seg utviklingen verden har fremfor seg. 

Når man leser årsberetningen kommer det tydelig frem at også bygdekvinnelaget har gjennomgått en forandring siden sin spede begynnelse. Av de første kulturelle oppgavene skulle kvinnelagene blant annet «av all makt bekjempe de krefter som prøver å utrydde kristendommen». Et norsk samfunn bestående av flere nasjonaliteter var nok en fjern tanke i 1934, mens det moderne bygdekvinnelaget har hatt multikulturelle arrangement ved mange anledninger. Verden har forandret seg, og bygdekvinnelaget i takt med den. 

Men selv med alt snakk om forandring, tar de også vare på tradisjoner og deres arbeid med rekonstruksjon av selbubunaden for både dame og herre er enormt. Tradisjonsmat er også i fokus, noe som gjør at vi kan få gleden av å spise god, gammeldags gum, selbulemse og flatbrød også i fremtiden. Videreføringen av den kulturelle arven har vært bærende, og deres kunnskap og erfaring er mye verdt for lokalsamfunnet. Vi trenger, som det heter i deres egen visjon, "aktive kvinner for levende bygder".

Til lykke med de første 90!