Eldre med psykiske helseplager blir forsømt!

Dette er en kronikk som gjenspeiler skribentens meninger.

Befolkningen skal ha likeverdig tilgang til helse- omsorgstjenester. Dette er lovfestede rettigheter og en grunnleggende forutsetning i det norske samfunnet. Det betyr at alle skal ha tilgang til helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted. Dette gjelder både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har frihet til å velge innretningen på det kommunale tjenestetilbudet, men de må samtidig oppfylle noen lovpålagte krav til hva det kommunale tjenestetilbudet skal inneholde. Som eksempel kan nevnes at kommunen har plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgntilbud til pasienter og brukere med alvorlig psykisk sykdom. Denne plikten gjelder selvsagt også eldre personer over 65 år.

I årene fremover vil det stadig bli flere eldre i Norge. Derfor trenger vi kunnskap om hvor mange som har hvilke ulike psykiske plager og lidelser. Vi trenger kunnskap om hvordan tilbudet til eldre i psykisk helsevern og kommunenes psykiske helsearbeid bør styrkes. Ikke minst trenger vi kunnskap om hvilke tiltak som kan forebygge psykiske plager og lidelser blant våre eldste.

Sunn og aktiv aldring er blitt ensbetydende med god fysisk og psykisk helse, muligheter for aktiv deltagelse i samfunnet og god livskvalitet. Likevel har det i Norge vært lite fokus på psykisk helse blant eldre. Dette gjelder både innen forskning, tjenestetilbudet og forvaltning.

Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2009) konkluderte med at eldre med psykiske lidelser i liten grad hadde nytt godt av planens ressurser og intensjoner, og at det var behov for en betydelig opprusting av tilbudet til eldre. En viktig forutsetning for en slik opprusting er kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre.

Siden 2007 har SINTEF kartlagt den årlige ressursinnsatsen i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kartleggingen er utviklet av forskere i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter, Statsforvalteren, kommuneledelse, KS, kompetansesenter på psykisk helse‐ og rusfeltet og spesialisthelsetjenesten.

I 2022 svarte 36 av totalt 38 kommuner i Trøndelag på spørsmål om oppfølging av eldre. Kun 3 kommuner (Overhalla, Stjørdal og Levanger) oppgir at de har kartlagt den eldre befolkningens behov for tjenester innen psykisk helse og rus. Kartleggingen var omtrent like svak både i 2019, 2020 og 2021.

Kommunenes mangel på oversikt over målgruppens behov må sies å være nedslående og bekymringsfull. De trønderske kommunene har en jobb å gjøre for å avdekke hva man faktisk vet og hva man ikke vet.

Med tanke på at det i årene som kommer blir betydelig flere eldre i kommunene og at mange eldre har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, er det få kommuner i Trøndelag som kartlegger behov for tjenester innen rus- og psykisk helse. Det er selvsagt mager trøst at situasjonen ikke er stort bedre i resten av landet.

Den årlige nasjonale kartleggingen som SINTEF utfører viser dessuten at relativt få kommuner har rus- og psykisk helse som tema i forebyggende hjemmebesøk og som gjennomfører kompetansehevende tiltak for sine     ansatte på dette feltet. Kommunal kartlegging av målgruppens behov vil derfor være en god start for å skaffe seg kunnskap om forekomst og behov for tilbud til denne målgruppen.