Fra elgjakt i Selbu til antilopejakt i Namibia

I Selbu finnes mange jegere. Men få av disse har noen gang vært på jakt i Afrika. Det har Ole Lien. I Namibia. Nå håper han at flere av hans sambygdinger vil bli med på jakt i dette varme og tørre vestafrikanske landet der det er store mengder ville dyr. 

Tre ganger har Ole vært på jakt i Namibia, i april-mai 2016, 2018 og nå i 2022. På denne tida av året er været litt grått uten steiksol, noe som gjør oppholdet behagelig for nordboere som ikke er vant med tropetemperaturer. 

Eksotiske dyr 

Han har vært med på elg- og hjortejakt i Selbu siden 1986, og han har også drevet med rypejakt, men det er noe helt annet å jakte på det afrikanske høylandet i Namibia der en stort sett befinner seg 1500 – 1600 meter over havet, og der en finner en fauna med utallige eksotiske dyrearter. Dette er trofejakt der jegerne kun får beholde skinn og hoder som blir utstoppet, eller hele utstoppede dyr. Kjøttet tilhører gårdene der jakta foregår. Jakttrofeene er slett ikke billig å få behandlet, og den vanlige tida før trofeene kommer til jegerne i Norge, er ca ett år. Men det er det verdt, mener Ole Lien. 

Har skutt ti dyr 

På sine tre jaktturer til Namibia har han skutt ti dyr, de fleste er antiloper av forskjellig slag og i forskjellige størrelser. De minste antilopeartene er bare fire-fem kilo, mens den aller største kan veie over ett tonn. I tillegg til antilopene har Ole også skutt vortesvin og fjellzebra. Blant antilopene har han lagt ned også to eksemplar av det namibiske nasjonaldyret, Oryx, med en levende vekt på 200 – 300 kilo, som det finnes over en million av i landet. Han har også skutt en Kudu som veide mellom 500 og 600 kilo. 

Fantastisk opplevelse 

Det var Bjørn Kvilvang fra Os, som også selger tilhengere, som fikk han til å bli med på jakt i Namibia, noe som Ole slett ikke angrer på i dag. 

– Men en kan ikke reise på slike jaktturer hvert år, for det blir for dyrt. Opplevelsen er likevel så stor at om en er jaktinteressert, bør en bevilge seg en slik tur med noen års mellomrom. Vi bor privat hos gårdbrukeren som organiserer jakta og er en del av familien. Bare det er en fantastisk opplevelse, forteller Ole. 

Kjempestore gårder 

Når han og Bjørn Kvilvang er på jakt i Namibia, sover, spiser, bor og jakter de på gårdene til Henner Wilchens og kona hans som driver to gårder sammen. De tilhører en relativt liten gruppe på 60 000 mennesker i Namibia som er av tysk avstamning, som snakker tysk i det daglige, har tyske skoler og dyrker tysk språk og kultur. Den ene gården er på 11 500 hektar og den andre 10 000 hektar. Når vi så vet at en hektar tilsvarer 10 dekar, skjønner en at gårdene er noe større enn i Selbu. Gårdene ligger 260 kilometer fra hverandre, og Henner og kona og to barn bor for det meste på hennes gård. På de to farmene holder de 1600 kjøttfe, der en stor del av storfekjøttet eksporteres til Europa, også til Norge. 

Foredrag om jakt i Namibia 

Nylig var Henner Wilckens på besøk hos Ole i Selbu, i tillegg til at han hadde egen stand på jakt- og fiskedagene på Skogmuseet på Elverum. Da inviterte Ole en del jaktinteresserte selbygger til å komme og oppleve Henners lysbildeforedrag om jaktmulighetene på egne gårder og generelt i Namibia ellers. Det var svært interessant å lytte til denne namibieren som også presenterte mye ny kunnskap om landet sitt, om naturforhold, klima og befolkning, historie, og selvfølgelig om det enormt rike dyrelivet. Hit inviterer altså han og kona jegere til å komme og jakte på det som for oss nordboere er ville og eksotiske dyr. 

– Men dette jakttilbudet representerer ikke hovedinntekten på gårdene våre. Det er kjøttfedriften som vi først og fremst lever av, mens gjestejegerne skaffer oss ei god biinntekt, sa Henner. 

Jakta starter tidlig om morgenen og så holder en på til lunchtid. Så er det ei ny økt om ettermiddagen, men det jaktes aldri om natta. Det er krevende å jakte slik en gjør her, og Ole Lien understreker at det er godt å finne senga om kvelden. 

Mest antiloper av forskjellig slag 

Henner understreker at det aller meste av dyrene som felles av gjestejegerne altså er antiloper av forskjellig slag. Men det er også mulighet til å skyte en rekke andre dyr som befinner seg i dette savannelandskapet.

– Vi har blant annet lov å felle en leopard i året, og jeg har skutt flere slike. Men hvis du skyter på en leopard, må du være sikker på å treffe med et dødelig skudd, for skadeskyter du den, ligger du tynt an. Da spiser den deg, sier Henner. 

Selvstendighet fra 1990 

Namibias areal er mer enn dobbelt så stort som Norge, men det bor kun 2,5 millioner mennesker i landet, og dermed er Namibia landet med den tredje laveste folketettheten i verden. Landet var en tysk koloni til1915, da England overtok. I 1948 overtok boerne i Sør-Afrika makta, og da gjaldt også Apartheid-styresettet i Namibia. Etter en hard frigjøringskrig som var drevet fram av geriljaorganisasjonen Swapo, fikk landet sin selvstendighet i 1990. 

Tysk avstamning

Henner og familien er av tysk avstamning og tilhører den relativt lille minoriteten som snakker tysk i det daglige, og som har egne tyske skoler i Namibia.

Å lytte til Henners foredrag og se lysbilder fra landet sitt, var en fascinerende opplevelse. Og nå ønsker han flere norske jegere velkommen for å jakte på gårdene sine.