Da livet ble tøft, fikk Marcus (11) støtte fra uventet hold

Lerkendal stadion, fredag ettermiddag kl. 13: Rosenborg er akkurat ferdig med dagens økt, og midt blant spillere, trenere og støtteapparat, kan Selbyggen skimte Marcus Høeg Børmark og mamma Eva Høeg. 

Før vi rekker å komme bort til dem, møtes vi av en høyreist mann i Rosenborg-jakke. Det er Kent Aune (48); musiker, RBK-supporter, programleder i den populære podcasten Rotsekk og trener for tilrettelagt fotball i Rosenborg. 

Aune smiler, håndhilser og ønsker Selbyggen velkommen. 

Et tilfeldig møte ble starten på noe spesielt

I sommer fikk familien Børmark/Høeg den tunge beskjeden; pappa Svein Børmark hadde fått en krefttype som legene ikke hadde noen effektiv behandling for. Det ble starten på en tøff tid. Men samtidig skulle det skje noe som ga Marcus en pause fra det vonde. 

– Vi bodde på hotellet ved Lerkendal i forbindelse med et sykehusbesøk. En kveld i 21.30-tiden fikk Marcus lyst til å spille fotball, så vi gikk ut for å se om vi kunne finne en ball et sted. Da traff vi tilfeldigvis på den snille mannen der, sier Eva Høeg og peker på Kent Aune. 

– Kent begynte å snakke med oss og lurte på hvorfor vi var der. Da jeg forklarte ham situasjonen vår, inviterte han oss til Brakka dagen etter. 

Både mor og sønn ble overrasket over invitasjonen, men takket naturligvis ja. Ballen begynte deretter å rulle fort. 

– Vi fikk servert både frokost og lunsj på Brakka, og Marcus fikk hilse på alle spillere og Alfred (hovedtrener, journ.anm.). Han fikk være med både på oppvarminga og selve treninga, og han fikk hanskene til keeper Sander Tangvik. Det ble også med både drakt, kapteinsbånd og ryggsekk hjem til Selbu. I tillegg ble Marcus kjent med Milan, sønnen til assistenttrener Alexander Tettey. De fant raskt tonen og ble kompiser, sier Eva. 

Som en stor familie

Hennes forhold til Rosenborg begrenset seg til en periode da hun fulgte laget på 90-tallet. Måten klubben tok i mot Marcus på, både overrasket og rørte henne. 

– Vi erfarte raskt at Rosenborg er som en stor familie. Alle sammen har vært så snille mot oss, sier Eva. 

For Marcus selv ble det hele en overveldende positiv opplevelse. 

– Det var kjempegøy, for jeg fikk treffe de store fotballspillerne. Det var litt skummelt i starten, men alle sammen var veldig snille med meg, sier Marcus.  

– Og særlig ett møte gjorde inntrykk? 

– Ja, det var veldig gøy å møte Rasmus Sandberg. Jeg fikk være med ham på keepertrening, og hver gang jeg møter ham, snakker han med meg. 

Og Marcus skal straks møte Rasmus på nytt. Det kommer vi tilbake til. 

– Traff meg veldig

Men først tilbake til Kent Aune. Hvorfor inviterte han Marcus og Eva inn på brakka? 

– Da jeg fikk høre om situasjonen de stod i, så traff det meg veldig. Også er det litt sånn at man kan jo gjøre ting og skape noen lyspunkt for folk som står i litt mørke tider. Det er veldig mye medmenneskelighet og omsorg i klubben. Dette er jo en ganske enkel ting for Rosenborg å gjøre, sier Aune, som innrømmer at han likevel ble overrasket over én ting: 

– At Alfred åpna porten og tok med Marcus inn for å ta lagbilde, det har jeg aldri sett før. Alfred er nemlig veldig profesjonell, så når treninga starter skal det ikke være noen forstyrrelser. Så at han likevel tok med Marcus inn...det har jeg aldri sett før, sier Aune.  

Se video av seansen her: 

– Men det er vel heller ikke alle som ville gjort det du gjorde, Kent? Du hadde jo ikke behøvd å invitere inn Marcus og Eva?

Aune virker nærmest overrasket over spørsmålet. For ham var det nemlig det mest naturlige i verden å ta med Eva og Marcus inn i RBK-verdenen. 

– Vi må stille opp for hverandre, for sånn skal verden være. Man må være den endringa man ønsker seg. Og jeg liker å tro at verden er slik at alle ville stilt opp på denne måten, så dum og naiv er jeg kanskje, sier Aune og legger til: 

– Jeg håper man stiller opp slik for hverandre i Selbu og Tydal også. 

Vant MOT-pris

Kent tar oss med opp til Rotsekk-studioet, som ligger på stadion. I dette studioet, der utallige prominente spillere og RBK-legender har gjestet podcasten, fortsetter samtalen. Eva forteller om en sønn som er lidenskapelig opptatt av fotball. De siste fire årene har Marcus spilt aktivt, nå på G11-laget i Selbu. Siden i sommer har han vært keeper. 

– Han trener mye på egen hånd i tillegg til de organiserte treningene. Han er ofte på banen alene dersom ingen andre blir med. Nå som det er vinterpause i Selbu, trener han på Melhus gjennom tilbudet Fotballutvikling Trøndelag, sier Eva og legger til: 

– Han er meget dedikert. 

11-åringen har gjort seg bemerket på flere arenaer den siste tiden. I august deltok han på Rosenborg fotballskole i fire dager. Der mottok han en MOT-pris.  

– Spillerne ble delt inn i åtte lag, med 16 spillere på hvert lag. En spiller på hvert lag mottok en MOT-pris, og Marcus var én av dem. Han fikk prisen fordi han hadde vært snill, hjelpsom og stått opp for andre, forteller Eva. 

– Ingen grunn til at vi ikke kan bli kolleger 

Etter en tur opp i Rotsekk-studioet, går turen videre inn til såkalt mixed zone. Det er i dette rommet spillere og trenere blir intervjuet av media etter kamp. Mens vi venter på Marcus' store helt, stiller han seg opp ved bordet der intervjuene foregår. Kanskje står han der selv en dag og blir intervjuet etter kamp? 

– Ja, kanskje, smiler han. 

Plutselig åpner det seg en dør bak oss. Inn i rommet kommer Rasmus Sandberg. Marcus lyser opp. Nok en gang får han møte helten og sitt store forbilde. Sandberg prater med Marcus som om de har vært kompiser i lang tid. RBKs andrekeeper er høflig og oppriktig nysgjerrig i hvordan 11-åringen har det. 

– Hvorfor har du tatt i mot ham med åpne armer, Rasmus? 

– Hvis det er noen som møter opp på Lerkendal og synes fotball er artig, så skal jeg gjerne ta i mot dem. Og Marcus er veldig ivrig. Han kommer bort og spør, og er en likanes type. Han smiler og stiller spørsmål. Det som kreves av meg da er å være interessert. Vi er jo en klubb som ønsker å gi noe tilbake, sier Sandberg. 

–  Marcus drømmer om å bli keeper på Rosenborg. Hva tenker du om mulighetene for det? 

– Jeg har trua på de tankene og drømmene. Jeg har sagt til ham at han bare må fortsette å ha det gøy med fotballen, og holde på med det han synes er artigst. Han må fortsette å stå på, trene og være interessert – som han er – og stille spørsmål. Gjør han det, er det ingen grunn til at vi ikke skal kunne bli kolleger en dag, smiler Sandberg og ser bort på Marcus.

Gode råd fra Lunna

Fra Mixed zone går turen videre til Brakka. Spillerne er på plass for å spise lunsj, og samtlige spillere smiler og sier «hei» når Marcus går forbi. 

Plutselig dukker tidligere keeper, og nå keepertrener Alexander Lund Hansen opp. Han er egentlig på vei et sted, men stopper opp og slår av en prat med Marcus. Det skal slett ikke stå på mengden inspirasjon som flommer i guttens retning.  

– Da jeg møtte Rasmus for første gang, var han like stor som deg. Jeg sa til ham at han måtte trene mye, og at han måtte ha littegranne flaks, for da kunne han nå så langt han ville. Han trodde ikke på meg den gangen, men han gjør det nå, smiler «Lunna» og avslutter med disse ordene: 

– Det var ingen som trodde jeg skulle komme til Rosenborg heller, men det gjorde jeg. Og jeg er her enda. 

Mye mer enn bare A-laget

Daglig leder i Rosenborg, Tore Bjørseth Berdal, sier det var naturlig å stille opp for Marcus i en tung tid. 

– Vi er heldige som har så mange som bryr seg om Rosenborg. Men det følger også med et ansvar, sier Berdal og forsetter: 

– Det ansvaret tar vi veldig på alvor. På veggen bak dere står det noen verdier som vi prøver å etterleve hver eneste dag. I klubben skal det være åpenhet, humør, engasjement og folkelighet. Det at Marcus kan være sammen med oss og få noen gode dager, det er bare artig og til inspirasjon både for oss som er her, og for guttene som er på banen. 

– Hele denne reisen startet med at Kent inviterte Marcus og Eva inn til brakka. Hva kan du si om den innsatsen Kent legger ned for klubben? 

– Kent gjør en super jobb både gjennom Rotsekk – som er på sida av klubben – men også gjennom det han gjør i klubben med Team Rosenborg, som er vår tilrettelagte fotball for dem som enten har fysiske utfordringer, eller som har havna litt utenfor. Kent har blitt med i trenerteamet og løftet det til nye høyder, sier Berdal. 

Han forteller at det kan være en utfordring å kommunisere ut alt det gode som skjer i klubben. 

– Litt av utfordringa vi sitter med, er at det som oftest er A-laget som havner i avisa. Når vi vinner eller taper, får skader, selger eller kjøper spillere, skrives det om. Men Rosenborg er så utrolig mye mer, og det har Kent vært råflink til å kommunisere. Og det er noe vi forsøker å fokusere mer på. 

– Betydd utrolig mye

For Eva har de siste månedene vært på grensa til absurd. 

– Jeg har opplevd dette som helt overveldende. Bare fordi vi møtte Kent, har vi fått alle disse opplevelsene. Er det mulig liksom? Det har betydd utrolig mye for Marcus, sier Eva. 

– Det er veldig godt å høre. Vi skal være et lyspunkt i folks liv, svarer Berdal. 

Forutbestemt? 

Bare to dager etter at Selbyggen møtte Kent, Eva og Marcus på Lerkendal, skulle det på nytt oppstå en spesiell situasjon. Det skjedde da Marcus deltok på Rosenborg KeeperExtra, et treningstilbud for keepere i alderen 10-16 år. 50 unge keepere deltok, og det ble plukket et ut en fairplay-vinner fra hver gruppe. De som ble plukket fikk delta i en straffesparkkonkurranse, der vinneren fikk Rasmus Sandbergs keeperhansker. 

Og hvem vant konkurransen? Det var selvfølgelig Marcus. 

– At han skulle få Rasmus' hansker bare to dager etter at han møtte ham igjen...

Eva lar setningen henge, så journalisten fullfører den: 

– Det er ganske utrolig? 

– Ja, det det fremstår nesten litt forutbestemt.