«Å eie retten til å mene noe eller gjøre noe»

Når vindkraftplener kommer opp kan man komme til å diskutere noe helt annet enn selve anleggene, for eksempel kan man diskutere tonen i avisinnlegg og på Facebook. Der mener jeg ganske enkelt at man skal uttrykke seg på en respektfull måte uansett hvem og hva man diskuterer. Og så kan man diskutere hvem som er viktige å høre på, og har rett til å uttale seg. Er det bare grunneiere og innbyggere? Kanskje hyttefolk? Men hva med disse som ikke bor i kommunen og ikke har hytte der engang? Hvem har rett til å mene noe, eller gjøre noe, når det gjelder vindkraftanlegg i Selbu?

Jeg eier ingen fjell, ingen store skoger eller myrer på papiret. Det jeg eier er et hus med en liten hage. Jeg bor midt i en vanlig lavlandskommune som eies av grunneiere og forretningsfolk. Jeg bor ikke i Selbu, men det var bare så vidt.

Jeg eier ingen fjell i Nepal, på papiret. Og ingen skoger i Brasil eller Indonesia, for den del. Skal jeg ikke ha lov å bry meg om disse områdene da? Skal jeg ikke engasjere meg i bevaring av tropisk regnskog, eller søppel i Nepal-fjellene? Skal jeg holde meg unna å mene noe om vindkraft i Finnmark? Kan jeg ikke jobbe mot naturinngrep i Lofoten eller i Østfold, bare fordi jeg ikke bor der?

Samfunnet har kostet på meg en lang utdannelse og gjennom den ble jeg økolog. Jeg har fått lære mye som påvirker mine holdninger og hva jeg mener om forskjellig rundt i verden. Når vi har fått lang skolegang, har vi en plikt til å fortelle hva vi ser og forstår, til å delta i samfunnsdebatten og påvirke samfunnsutviklingen. En plikt, sier jeg.

Men jeg eier ingen fjell eller skoger, eller rein for den del. Har jeg da ingen rettigheter til å mene noe om hva som skjer med fjellene, skogene eller reindriftsområdene? Har jeg ingen rett til å mene noe om vindkraftutbygging i Indre Fosen, Heim eller Selbu?

En gang tenkte jeg meget seriøst på å flytte til Selbu. Det er et variert og vakkert landskap, det er akkurat passe store grender. Men så var det lett å merke at det med å ta vare på denne flotte naturen lå ikke fremst for kommunen når man ville finne retningen for framtida. Det var lett å se tidligere, og det har vært enda tydeligere etter av vindkraft ble en sak. Å flytte til en konfliktkommune ble ikke attraktivt.

Men jeg forbeholder meg retten til å kjempe for naturen uansett hvor den ligger, hvilken kommune den ligger i. Fjell og skoger i Selbu er ikke bare Selbu sine. Av etiske og moralske grunner har vi alle rett til å mene noe om et fjell eller en skog uansett hvor på kloden den ligger. Vi tenker de lange tankene over store avstander, for generasjonene etter oss og for selveste kloden. Når man har lært og man forstår, har man både rett og plikt til å kjempe for naturen uansett hvor den ligger. Jeg eier ikke fjell, myrer eller skoger på papiret. Men det gjør ingen forskjell. Det er framtida som skal leve på denne kloden, derfor har vi rett og plikt til å kjempe, uansett avstand. Nå er jeg med og kjemper for Selbu, Norge, og verden. Det gjør jeg for mine barnebarn, som kanskje aldri kommer til å se dette området, eller kanskje, som jeg, besøker den gode naturen i Selbu. Jeg gjør det for framtida. Jeg skal rett og slett ha meg frabedt å ikke jobbe for bevaring av et fjell eller en skog, selv om jeg ikke bor på stedet.

Vi er mange som gråter over naturtap. Men vi er også mange mødre og bestemødre som kjemper for naturen. Og fedre og bestefedre. Takk og pris!