Ca. 500 års skolekompetanse samlet på 705-senteret

Den siste fredagen i hver måned samles tidligere ansatte ved Tydal barne- og ungdomsskole til kaffestund og hyggelig samvær på 705-senteret.  Sist fredag fikk også Selbyggen gleden av å delta.

– Vi begynte med dette i 2016, men jeg tror aldri vi har vært så mange som i dag. Jeg har vært pensjonist i 15 år nå og ser veldig fram til disse månedlige treffene. Bare det å få komme ut og prate med folk du har mye til felles med betyr svært mye, sier nestoren i laget, Reidun Aune.

– Vi er bare damer og ingen herrer. Såpass diskriminerende må vi ha lov til å være i vår alder. Dessverre er det jo blitt slik at ingen går uanmeldt på besøk til hverandre lenger. Alle har vi jo et sosialt behov, og det er en veldig fin måte å treffes på, skyter Anne Mari Aashaug inn.

– Ja, og så er det veldig uforpliktende. Du slipper å tenke på at du må ordne med noe og du behøver ikke si fra om du kommer eller ikke. Klokka tolv siste fredagen i måneden; passer det så går du og passer det ikke så gjør ikke det noe heller. Nettopp det som er så bra, sier Anne Lise Risan.

-Glem nå ikke eleven!

Hva prater de om? Sjelden skole, får vi høre, men bare få dager etter at staten grep inn med tvungen lønnsnemnd, blir lærerstreiken likevel et naturlig tema.

– Lærerne har sakket akterut i lønnsforhandlingene de siste åra og streiket for å få bedre rammebetingelser. Når løsningen på konflikten ble tvungen lønnsnemd, er det ikke bare et tap for lærerne, men først og fremst for elevene og den norske skolen generelt, mener Jenny Berggård.

Eli Ulseth nikker og forteller om da medlemmer i Tydal lærerlag dro til Trondheim for å delta i en demonstrasjon på begynnelsen av 90-tallet.

-Med slagordet «Hernes må fjernes» gikk vi i tog fra Domkirka og nedover Munkegata. Jeg husker ikke akkurat hva det var vi demonstrerte imot, men det var jo ei brytningstid for norsk skole. Dataen kom inn for fullt, og vi måtte lære oss å bruke pc. Det kom stadig nye læreplaner og alt skulle dokumenteres og rapporteres. Jeg sa det mange ganger da og sier det fremdeles; i alt det nye som kommer hele tiden, glem nå ikke eleven!

Ny-skolen markerte et tidsskille

Rundt regnet så er bortimot 500 års skolekompetanse samlet på 705-senteret denne dagen, og de aller fleste av de tilstedeværende var med på overgangen fra gammelskolen i Ås sentrum til ny-skolen på Kløfta, som ble åpnet i 1991.

– 1-9 skolen på Kløfta markerte et tidsskille i Tydals skolehistorie, ikke bare bygningsmessig, men også innholdsmessig.  Det tror jeg alle som var med på flyttinga er enige om, sier Anne Mari Aashaug.

-Vi skulle undervise i en skole med åpen planløsning, og forut for flyttinga var vi på flere kurs for å forberede oss på alt det nye som ville komme til å sette preg på arbeidsdagen vår. En av kurslederne sa en ting som jeg virkelig la meg på minnet; elevene har krav på godt humør og at de har det fint rundt seg. På ny-skolen fikk vi nye gardiner og kunst på veggene, og alt fikk henge i fred. Ingenting ble ødelagt lenger. Da det ble feiret 30-årsjubileum i fjor, var skolen helt som ny. Ikke bare lærerne og de ansatte, men også elevene var stolte av skolen sin og ville ha det pent og ryddig rundt seg, sier Aashaug.

-Ja, og så fikk vi en fenomenal vaktmester i Ivar Østby. Skjedde det noen ugreier, ble det ordnet opp straks, sier Anne Lian Kjøsnes.

En annen viktig forandring som kom i kjølvannet av ny-skolen, var at foreldrene kom mer på banen, mener Eli Ulseth.  

 -Før hadde vi ett storforeldremøte i året, men nå kom arbeidsplaner og foreldregruppen ble vektlagt på en helt annen måte. Det påvirket læringsmiljøet i en veldig positiv retning. Vi lærerne holdt mer i lag og måtte samarbeide mere, supplerer Jenny Berggård og Oddrun Nordaune.  

Elevtallet halvert

140 grunnskoleelever flyttet over til ny-skolen på Kløfta i 1991. Siden da har elevtallet gått dramatisk ned. Fordelt på ti trinn er det i dag cirka 70 elever ved Tydal barne- og ungdomsskole.  

-At det blir født så få barn i Tydal gir all grunn til bekymring. Vi vet hvordan vi skulle ha gjort det ja, men for oss rundt bordet her er det nok for sent, sier Kari Slungård, som samtidig påpeker at «åpen skole» ble en fremtidsretta og god løsning for Tydalsskolen.

-Nå når de må slå sammen klasser og ha mye gruppearbeid, kommer de åpne arealene til sin fulle rett, mener hun.

-Ja, og så er det en anna positiv ting også. Flere av dagens lærere ved Tydal barne- og ungdomsskole er tidligere elever. At de fikk lyst til å utdanne seg som lærere og komme tilbake til heimbygda, må jo bety at de hadde det bra da de gikk på skolen her, mener Hjørdis Engan.  

Hva er en god lærer?  

Det blir stille rundt bordet. Spørsmålet henger i lufta en stund; før Mette Brandsfjell prøver seg frampå med et svar.

-Første bud er at du må kunne faget ditt og være glad i det du holder på med. Og så må du se hver enkelt elev og tenke at alle er like verdifulle.  

-Og en ting til; du må ta imot gode råd fra lærere som har holdt på ei stund, sier Jenny Berggård før Eli Ulseth får det avsluttende ordet.

-I år er det 54 år siden jeg gikk ut lærerskolen i Trondheim, men skulle jeg ha startet på nytt igjen i dag, ville jeg ha valgt akkurat det samme. Selv om ikke alle dager er like enkle og du kan få lyst til å legge elevene ned i skuffa for ei stund, har det alltid vært en mening. Å være lærer er et svært meningsfullt yrke. Kjenner jeg dem rett, tror jeg alle de tidligere kollegaene mine rundt bordet her vil skrive under på akkurat det.