70-åringen trives best som gatemusikant

Lørdag runder Geir Arne Nordvik 70 år. Fortsatt utnytter han enhver anledning til å ta med gitaren ut for å spille for folk. Det handler om å spre glede i hverdagen.

– En mann kom bort til meg da jeg sto på torget i Trondheim og sa: Du må være Norges eldste gatesanger. Det er mulig, men det har jeg ikke reflektert så mye over. For meg handler det om å spre glede, sier Geir Arne Nordvik.

Spesielt viktig i koronatiden                                                                                           

Geir spiller og synger der han finner det for godt, enten det er i Trondheim, på Stjørdal eller i Selbu, og han møter mange som er glade for å få høre levende musikk.

– Det handler om å spre glede på gater og torg, og folk setter pris på å høre levende musikk og sang. Spesielt det siste halvannet året har jeg møtt mange som sier at de har vært underernært på livemusikk, sier Nordvik.

Uansett hvor han er så blir han godt mottatt.

Det blir mest Trondheim og Stjørdal, men også en og annen gang i Selbu. I Trondheim varierer han mellom å stå på torget, i Nordre gate eller på Solsiden. På Stjørdal blir det helst på torget, men også en og annen gang på andre steder. Det hender butikkeiere eller steder med uteservering spør om jeg ikke kan komme og spille der. Jeg får se om det ikke blir en tur til Røros også i løpet av sommeren, forteller trubaduren.

Gjenopptok aktiviteten

Også på 70- og 80-tallet kunne du treffe Geir med gitaren på gata i Trondheim, men så ble det slutt i mange år.

– Jeg spilte en del ute i Trondheim i yngre dager. Jeg husker at det var populært med gatesangere også da. En gang ble jeg hentet inn i studio hos NRK Trøndelag. Det var mens de hadde studio på Hotell Prinsen. For å få det til å høres ut som opptaket ble gjort utendørs hengte de mikrofoner ut av vinduet for å fange opp gatelyder, forteller Nordvik.

– Det var vel 8-9 år siden at jeg fikk lyst til å prøve igjen, og jeg trives godt med det. Siden har jeg holdt på, ved siden av andre spilleoppdrag. Jeg spiller helst når det er oppholdsvær, men skulle det komme en regnskur så trekker jeg under tak. På torget i Trondheim får jeg lov til å bruke torgscena hvis jeg vil, men jeg trives best nede på bakken sammen med folket som hører på, forteller han.

Så å si bare positive folk

Geir Arne møter mange mennesker, både på Solsiden og skyggesiden. Uansett så sprer han glede. Om det er blant rusbrukere i «varmebua» i Vår Frue Kirke, eller blant familiefolk, pensjonister eller travle hverdagsmennesker på torget eller i Nordre, så er folk glade og fornøyde, stort sett. Bare en ubehagelig episode kan han huske.

– Selv om det går mye på Vipps så hender det at noen legger penger i gitarkofferten ennå. En gang opplevde jeg at en kvinne stjal en hundrelapp fra gitarkofferten. Jeg var midt inne i en sang og rakk ikke reagere, men en som var vitne til tildragelsen sprang etter og innhentet kvinnen, så den hundrelappen fikk jeg tilbake, forteller Geir Arne Nordvik.

Spiller også andre steder

Geir Arne Nordvik kan du risikere å treffe på i enhver anledning. Han stiller opp der noen vil at han skal underholde.

– Før koronaen var det bryllup, fødselsdager, begravelser, spilling på institusjoner eller på møter der noen ville ha underholdning. Jeg har også spilt på puber, blant annet mange ganger på Kafé Larssen og flere ganger i og utenfor Vår Frue Kirke. På det meste var jeg ute med gitaren fem dager i uka, men det ble etter hvert i meste laget, forteller Nordvik.

«King of the road»

Nå reiser han for det meste rundt med tog eller buss, eller om noen stiller opp som sjåfør. Førerkort for bil har han ikke, men det ble noen år i mopedbil.

– Jeg brukte mopedbilen, også kalt «King of the road», så lenge den gikk. Der var det akkurat plass til meg, gitaren, en liten forsterker og en krakk. Den putret og gikk, men da det ble hull på eksospotta ble det en annen lyd, og da følte jeg meg som en asfaltcowboy, ler Geir.

Men en gang ga den faste mekanikeren opp og klarte ikke holde liv i King lenger, så da ble det buss og tog.

Gir ikke levebrød

På spørsmål om det går an å livnære seg som gatesanger er han klar.

– Nei, det gir ikke levebrød, men jeg gjør det fordi det er noe av de triveligste spillingene jeg kan være med på. Jeg treffer folk på bakken. Jeg får bedre kontakt med folk enn ved å stå på en scene. Jeg tar meg gjerne tid til å slå av en prat med forbipasserende, og får mange gode tilbakemeldinger. Også på Facebook er det mange trivelige og gode meldinger både for spillingen, men også for CD-platene, sier Nordvik.

10 år siden første CD

I år er det 10 år siden han platedebuterte som 60-åring,

– Jeg fikk god hjelp av John Oddstein Aune i StudJo. Det ble to CD-plater og en EP av samarbeidet. De selges fortsatt når jeg er ute og spiller, og det er trivelig at folk liker den enkle musikken min. Jeg får se om det blir en ny tur i studio nå når jeg er ti år eldre, sier Geir.

Repertoaret består av både kjente og mindre kjente låter.

– Uansett om det er Creedence, Rotmo, Tysland eller andre som står bak låtene, så gjør jeg dem på min måte. Jeg har skrevet om mange tekster til trøndersk, både fra engelsk, svensk eller norsk. Det meste synger jeg på trøndersk, men det hender det kommer en og annen på engelsk også, sier Nordvik.

Nå runder han 70 og har ingen planer om å legge fra seg gitaren.