Veterinærkrise vil få alvorlige konsekvenser for landbruket i Neadalen

Selbu og Tydal står overfor en alvorlig veterinærkrise. Dersom kommunene ikke finner en løsning før 1. april, vil dalføret stå uten dyrlegevakt på kveld, natt og helg.

Høyt arbeidspress for veterinærene fører til at vaktordningen i Neadalen smuldrer bort.

Selbyggen skrev om den varslede krisen i november. Allerede i april i fjor ga veterinærene beskjed til kommunene om at situasjonen var uholdbar og at det var vanskelig å skaffe vikarer. Høsten 2022 ble situasjonen enda mer krevende, noe Nea Veterinærkontor varslet kommunene om.

Kommunene har en lovpålagt plikt å sørge for organisert veterinærvakt.

Store konsekvenser

Veterinærenes avtaler med kommunene gikk ut ved nyttår. For å gi kommunene bedre tid til å finne en løsning, ble veterinærene med på en midlertidig avtale fram til 1. april. Det er fire veterinærer som inngår i den midlertidige avtalen, hvorav den ene tar kun helgevakter og ikke har vanlig dagtidspraksis på hverdager. Når denne perioden utløper, vil Selbu og Tydal stå helt uten veterinærvakt utenfor ordinær arbeidstid.

Dette vil få store konsekvenser for landbruket. Dersom ei ku blir syk på en fredagskveld, har bonden to alternativ: Enten må bonden bestille avliving uten veterinærattest, noe som fører til at bonden ikke får erstatning. Det andre alternativet er å la dyret stå uten veterinærtilsyn til mandagen og ta sjansen på at lidelsene ikke er så store.

Med andre ord vil dette få alvorlige konsekvenser for dyrevelferd og bøndenes økonomi.

Ber kommunene ta grep

Veterinærene Sigridur Magnusdottir og Elin Nissestad savner et større initiativ fra kommunene i Neadalen, spesielt fra Selbu, for å få på plass en løsning. De håper at kommunene oppretter egne kommunale veterinærstillinger.

– Mange andre kommuner oppretter slike stillinger, og da blir det ekstra vanskelig for Neadalen å konkurrere om søkere. Når vi søker etter vikar i distriktet vårt, har vi ikke sjans til å konkurrere, for søkere vil forståelig nok heller å ha fast stilling, trygg lønn, mindre vaktbelastning og mer fritid, sier Magnusdottir.

– Hvor mange veterinærer ser dere for dere må inngå i vaktordninga?

– Medregnet den ene veterinæren som ikke kjører dagtidspraksis, tenker vi fem. Det betyr at det på dagtid må være fire veterinærer i Neadalen. Problemet er at næringsgrunnlaget i Neadalen er for lite, og det er derfor vi ønsker å få på plass kommunale stillinger med en minimumslønn for å dekke opp for det, sier Magnusdottir.

Mener landbruket blir nedprioritert

Utad sier kommunene at de er opptatt av å styrke landbruket, men veterinærene mener dette ikke gjelder i praksis.

– Vi kan alltids finne oss en annen jobb, men det kan ikke bøndene. De fleste av dem har bygd nye fjøs, sitter med høy gjeld og må bare fortsette. Men det kommer til å bli veldig vanskelig uten veterinærer tilgjengelige, sier Nissestad.

I midten av april begynner lammingsperioden, og da blir sauebøndene helt avhengig av å kontakte veterinærer utenfor vanlig arbeidstid.

Krise også andre steder

Mangel på veterinærer som jobber i vaktordning er ikke unikt for Neadalen. Irene Halsten Nyborg, som er nyutdannet veterinær og jobber som vikar i Selbu og Tydal, sier at mange unge veterinærer ikke ønsker å jobbe som privatpraktiserende i vaktturnus.

– Jeg tror det er mange nok veterinærer i landet, men det er ikke så mange som er interessert i å jobbe i vakt. Mange veterinærer velger å gå inn i akvanæringa, for der er det veldig fine arbeidsforhold. Det er mer lettvint å gå den vegen framfor å starte eget firma og investere i bil og utstyr, sier Nyborg.

– Vanskelig sak

I dyrehelsepersonelloven § 3a står følgende: «Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.»

– Dette er en vanskelig sak, erkjenner jordbrukssjef i Selbu kommune, Marit Kjøsnes Renå.

– Da veterinærene gjorde oss kjent med utfordringene knyttet til sommeren 2022 gjorde vi grep. Selbu kommune bevilget 50.000 kroner, men det hjalp ikke når det ikke kom søkere på vikarstillinga, sier Kjøsnes Renå og fortsetter:

– Nå ønsker veterinærene at det opprettes kommunale veterinærstillinger, men det er ikke gjort i en håndvending.

– Slik ordningen har fungert fram til nå, har kommunen utbetalt vakttilskudd til veterinærene på helg og natt. I Selbu har vi vært godt rustet med veterinærer hele tida, så forslaget om at kommunene skal være involvert i veterinærordninga på dagtid, kom kom brått på oss, sier Kjøsnes Renå.

Haster med å finne løsning

– Saken har ikke blitt behandlet politisk enda. Hvorfor ikke?

– Vi har informert politikerne fortløpende. Jeg skal skrive en sak nå som skal opp til politisk behandling, først i hovedutvalget for samfunnsutvikling 16. mars, sier Kjøsnes Renå.

– Er ikke dette i seneste laget? Den midlertidige avtalen med veterinærene utløper 1. april.

– Før jul hadde vi en dialog med Stjørdal, og vi hadde håpet å få et møte med dem for å løse veterinærsituasjonen. Vi så for oss et samarbeid med dem om en felles løsning, slik at det ble lik praksis i hele Værnesregionen, men møtet ble det ikke noe av.

– Ønsker å få på plass en løsning

Landbrukssjefen forteller at antall bønder i Selbu og Tydal er blitt færre, men antall dyr har ikke blitt særlig endret de siste åra. Imidlertid er dyra friskere, og en del bønder velger å inseminere dyr uten veterinær. Dette har ført til mindre næringsgrunnlag for veterinærene.

– Hva skjer dersom det ikke blir noen løsning før 1. april?

– Blir det ingen løsning, så blir det ingen løsning. Selbu er ikke enestående, for det er lignende situasjoner flere andre steder i landet. Vi ønsker å få på plass en løsning, men det krever forhandlinger og gi-og-ta for alle, sier Kjøsnes Renå.

Hun opplyser om at hun skal ha et møte med veterinærene fredag 3. mars, og hun håper saken kommer et skritt nærmere en løsning da.