Nyheter

Statens Naturoppsyn (SNO) gjennomfører skadedokumentasjon gjennom beitesesongen.

Relativt rolig rovdyrår

Publisert

Fjoråret ble et rolig rovdyrår for sauebønder og reindriftsnæringa i Neadalen. Kun 10 sauer og rein ble tatt av rovdyr i dalføret, ifølge det som har dokumentert og antatt sikker skadeårsak.

På landsbasis har tap av sau til rovvilt gått noe ned siste beitesesong. For reindriftsåret 2021/2022 er tapene av tamrein omtrent som forrige reindriftsår.

Søknadene om erstatning for tap av sau og tamrein forårsaket av rovvilt er ferdig behandlet av Statsforvalterne og statistikken er nå tilgjengelig i Rovbase.

Ti dyr drept i Neadalen

Ifølge Rovbase har det skjedd følgende tap av sau og tamrein til rovdyr, med antatt sikker eller dokumentert skadeårsak:

  • 20. juni: Sau drept av gaupe ved Betlitjønnhøgda, Selbu (dokumentert)
  • 31. juni: Rein drept av kongeørn ved Kranklia, Tydal (antatt sikker)
  • 10. august: Rein drept av kongeørn ved Kvennfjellvatnet, Selbu (antatt sikker)
  • 23. august: Sau drept av gaupe i Hammer, Selbu (antatt sikker)
  • 28. august: Rein drept av kongeørn i Høyfjellet, Selbu (dokumentert)
  • 29. august: Sau drept av kongeørn i Åsdalen, Selbu (antatt sikker)
  • 30. august: Sau drept av gaupe i Grubbdalen, Selbu (dokumentert)
  • 27. september: Sau drept av gaupe i Nålhølet, Selbu (dokumentert)
  • 8. desember: Rein drept av ukjent fredet rovdyr i Vælskaret, Tydal (dokumentert)
  • 10. desember: Rein drept av ulv i Vælskaret, Tydal (antatt sikker)

Færre sauer ble tatt

Hvis vi igjen ser på statistikken fra hele landet, har antall sau og lam erstattet i 2022 gått noe ned sammenliknet med beitesesongen 2021. Totalt er 16 100 sau og lam erstattet, 750 færre enn året før. For reindriftsåret 2021/2022 viser erstatningstallene at totalt 22 800 reinsdyr er erstattet som tapt til rovvilt, 75 flere enn forrige reindriftsår.

– Stortingets strategi med forebyggende tiltak i rovviltområder og uttak av rovvilt i beiteprioriterte områder er hovedårsaken til at tapene av sau holder seg lave sammenliknet med tidligere år, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Mer krevende for reindrift

Tap av tamrein varierer mer fra år til år, og vi ser ikke den samme tydelig utviklingen over tid.

– For tamreinnæringen er det langt vanskeligere å skille rovvilt og tamrein da næringen benytter store landområder både sommer og vinter som også inkluderer forvaltningsområder for rovvilt, primært jerv og gaupe, sier miljødirektør Hambro.

Totalt er det utbetalt 45,1 millioner kroner for tap av sau og lam til rovvilt i 2022, og 93,5 millioner for tap av tamrein i driftsåret 2021-2022.

Når Statsforvalterne utmåler erstatning vurderes tapstallene i de innkomne søknadene opp mot samlet kunnskap om blant annet rovviltbestandenes størrelse og områdebruk, påviste tap til rovvilt i området, påvist observasjon av rovvilt og tapshistorikk.

Jerv og gaupe tok flest sauer

Statsforvalterne har behandlet 1047 søknader om tap av sau og lam til rovvilt i 2022, dette er en liten nedgang fra 2021 hvor det ble behandlet 1076 søknader om erstatning.

Totalt er det erstattet 2417 sau og 13 689 lam i 2022, mot 2535 sau og 14 329 lam i 2021. Tapene har gått betydelig ned de siste 15 åra.

De største tapene av sau og lam er forårsaket av jerv og gaupe. Andelen som er erstattet som tapt til ikke spesifisert fredet rovdyr har gått nedover de siste årene, og tilsvarende flere blir da oppført som tap forårsaket av de ulike rovviltartene.

Ulven er den av rovviltartene som drepte færrest sau i 2022, totalt 685 sau og lam ble erstattet på grunn av tap til ulv beitesesongen 2022.

Større variasjon i tap av tamrein til rovvilt

Tap av tamrein til rovvilt har ikke hatt tilsvarende jevn nedgang som for sau de siste 15 årene. Det har vært betydelig variasjon i tap av tamrein mellom år.

Det erstattes flest tamrein tapt til kongeørn, jerv og gaupe. For siste reindriftsår fra 1. april 2021 til 31. mars 2022 ble det erstattet 22 801 tamrein tapt til rovvilt. Det er en liten økning i tap til gaupe, og en liten nedgang i erstatning for tap til jerv og kongeørn.

Tilsvarende som for saueerstatningene utbetales det aller meste av tapene ut fra en skjønnsvurdering basert på kunnskap om rovvilt og rovviltforekomst basert på overvåking og innmeldte observasjoner, kunnskap om hvor mange tamrein de ulike rovviltartene dreper, og skadedokumentasjon. Tap til ulv og bjørn er svært lite sammenliknet med de andre rovviltartene.

Mer enn halvparten av tapene som erstattes er fra Finnmark (13 200).

Slik beregnes erstatningene


  • Tamreineiere og saueeiere har krav på erstatning når rovviltartene jerv, gaupe, bjørn, ulv eller kongeørn har forårsaket tapet. Dyreeiere søker om erstatning og søknadene behandles av Statsforvalterne i bostedsfylket.
  • Det er vanskelig å gjenfinne kadaver i utmarka, kun en liten andel blir funnet. Alle innmeldte kadaver hvor det er mistanke om at rovvilt har forårsaket tapet undersøkes så langt det er mulig av Statens naturoppsyn (SNO) for å fastslå dødsårsak.
  • For sau og lam som i hovedsak beiter ute på sommeren ble ca. 6 prosent av alle erstattede dyr påvist tapt til rovvilt. For tamrein var andelen enda mindre, ca. 5 prosent. Påviste skader er likevel en viktig del av grunnlaget for å underbygge erstatningssøknadene.
  • Satsene som benyttes for tapte dyr justeres årlig. Satsene for sau og lam beregnes av NIBIO basert på kjøtt og ullpris. Sats for tamrein baseres på årlige høringer av gjennomsnittlige slaktevekter fra de tre foregående årene (distriktsvis) og en indeksregulert pris per kilogram kjøtt ved leveranse til slakteri. I tillegg erstattes følgekostnader av tap på individ- og besetningsnivå.
Powered by Labrador CMS