Ingar Lien fratrer sin stilling som redaktør og daglig leder av Selbyggen

Han forteller at arbeidsdagene ofte har fortsatt utover kveld og natt, og at det til slutt kom til et punkt da han måtte ta et valg. 

– Som enslig har jeg ingen hjemme til å korrigere meg når arbeidet tar overhånd, men kroppen ga meg en brutal beskjed om at alderen krever sitt. Jeg tok på meg mer enn det jeg hadde kapasitet til.  Det er det totale presset som har skapt situasjonen, og som har gjort at jeg nå har valgt å si fra meg redaktør- og daglig lederstillingen i Selbyggen. Nå vil jeg bruke tiden på andre ting, forklarer Lien. 

Vemodig 

Etter 13 år i Nea Radio, ble Ingar Lien ansatt som journalist i Selbyggen 1. april i 2014 og videre som redaktør og daglig leder i oktober i 2017, da daværende redaktør/daglig leder gikk av med pensjon.   Han har flere ganger uttalt at han aldri har blitt så godt mottatt på noen arbeidsplass, og det står han fortsatt ved.

– Jeg ble møtt av et samhold og fellesskap som vanskelig lar seg beskrive. Vi var en for alle og alle for en, og spesielt etter at kona mi døde i 2019, ble staben på Selbyggen nærmest familien min. De er ansvarsbevisste og dyktige og gjør alle en meget god jobb på hvert sitt felt. At jeg nå ikke skal være en del av dette sterke arbeidsfellesskapet lenger; det er mange slags følelser som strømmer på, men kanskje kan jeg oppsummere og samle dem i ordet vemodig, sier Lien. 

Ny organisering? 

Så lenge daglig leder-oppgavene har inngått som en egen stillingsbetegnelse i Selbyggens administrasjon, har denne jobben vært kombinert med redaktørstillingen. Kanskje er tiden inne for å revurdere dette, mener Lien. 

– En kombinert redaktør/dagligleder stilling fungerte godt i en tid da bemanninga var på tre, fire årsverk og daglig leder-oppgavene ganske så begrenset. Bare i min tid som redaktør har dette endret seg vesentlig, ikke bare fordi antall ansatte har økt betraktelig, men også i forhold til arbeidsmiljølov og krav til dokumentasjon og oppfølging av alle slag. Når det brenner i redaksjonen og det haster med å få ut avisa, blir det lett til at det administrative arbeidet blir lagt til side, sier Lien. 

– Du kan ikke være både redaktør, daglig leder og i tillegg journalist i full jobb.  Kanskje innså jeg for sent at jeg måtte bruke mindre tid på skriving. Det er veldig enkelt å være daglig leder i en bedrift med tre, fire ansatte, men når staben øker til det dobbelte, blir det mangedobbelt så mye arbeid, sier Lien. 

– Det er hverken behov eller økonomi i Selbyggen til å ha en egen daglig leder i 100 prosent stilling, men kanskje kan de administrative oppgavene som tilfaller daglig leder kombineres med andre stillinger og legges til en av de andre ansatte i bedriften, undres Lien. 

Sterk utvikling 

I de snart seks åra Ingar Lien har sittet ved roret i det som nå er dalførets eneste lokalmedium, har Selbyggen gjennomgått en sterk utvikling. Papirutgaven har fått et vesentlig større volum, og fokuset på nettside og digitale plattformer har økt voldsomt, noe som ikke hadde vært mulig uten god data- og nettkompetanse i bedriften, opplyser Lien. 

– Det store løftet kom i 2020 da to nye journalister ble ansatt og ny nettside ble opprettet, samtidig som papirutgaven ble løftet med ny layout. Selv om den digitale satsinga ennå ikke har gitt de forventede resultatene økonomisk, er det eneste veien å gå, mener han. 

– Med støtte fra medietilsynet har Selbyggen nå et nytt prosjekt på gang og kommer til å utvide og utvikle den digitale satsinga med mer strømmetjenester og video, sier Lien. 

På spørsmål om papirutgavens eksistens og om han tror abonnentene fortsatt kan hente fredagens nummer av Selbyggen i postkassa om ti år, snur han litt på spørsmålstillingen og slår smilende fast:

– Selbyggen mister også abonnenter på papir, men ikke i like stor grad som andre aviser. Er det ei papiravis her i landet som fortsatt eksisterer i 2033, så er det Selbyggen!

– Folk skal ikke være redd for å åpne Selbyggen 

– Det skrevne ord betyr fortsatt mye for de aller fleste, og som redaktør i ei lita lokalavis har du stor makt i forhold til at du setter dagsorden og fronter avisas mening på lederplass. Det er en makt og en frihet som du må være svært bevisst på; du må hele tida vite hvor du tråkker, mener Lien.

– Det er en ting som har hengt med meg hele tida; folk skal ikke være redd for å åpne Selbyggen. I møte med folk er vi avhengig av tillit. Det er det aller viktigste. For folk flest tror jeg det er verre å få negativ omtale i lokalavisa enn i Dagbladet og VG. Selbyggen kunne sikkert ha vært mer kritisk til både kommuner og næringsliv, men samtidig må vi huske på at det står enkeltmennesker oppi det her som prøver å gjøre sitt beste. Folk som sitter i offentlige maktposisjoner må tåle kritikk, men samtidig er det viktig at vi skiller sak og person, og at den som blir kritisert får muligheten til å komme med tilsvar, sier Lien.

Vil savne kollegiet  

– En sak har alltid to sider, fortsetter han, og jeg har prøvd å gjøre journalistene mine bevisst på den makta de har i forhold til vinkling og innhold av saker. De har både makt og frihet under ansvar, og i forhold til det skrevne ord og presseetiske regler, må det alltid være en radar i redaksjonene. Når jeg nå forlater kollegiet i Selbyggen, vil jeg oppleve et savn og synes det er vemodig. Men samtidig går jeg av i trygg forvissning om at den gjengen som sitter igjen der er knakende dyktig, og at Selbyggen er i de beste hender, avslutter Ingar Lien.