– Gir med den ene handa, og tar med den andre

Helt siden veterinærene slo alarm om at de kom til å avslutte veterinærvakta dersom ikke kommunene fant bedre løsninger, har det blitt jobbet med å få på plass en ordning. Nå skal hovedutvalg for samfunnsutvikling behandle innstillingen fra kommunedirektøren om at det skal settes av kr 300 000 fra næringsfondet til å drifte veterinærvakta.

–  Jeg fikk hakeslepp da jeg så saksfremlegget, sier leder i Tydal og Selbu produsentlag, Jo Vegard Hilmo.

Selv om han er godt fornøyd med at Selbu kommune har funnet en løsning sammen med veterinærene, syns han det er en merkelig prioritering.

– At de har kommet til enighet med dyrlegene er bra, men ifølge forslaget skal det finansieres ved å ta midler som landbruket allerede har fått. Det er kr 300.000 som egentlig skal gå til forskjellige tiltak i landbruket, som for eksempel nydyrking og nybygging, sier Hilmo.

Driftsstøtte fra næringsfondet

I saksfremlegget heter det at «administrasjonen legger frem forslag om at det avsettes 300 000 årlig fra næringsfondet til driftsstøtte til veterinærene i Selbu, det settes som vilkår for å kunne motta driftstilskudd at veterinærene deltar i klinisk veterinærvakt på kveld og helg. Ordningen vedtas for tre år framover. Dette innebærer at det ikke vil bli gitt tilskudd til driftsutvidelser, nydyrking og andre landbruksrelaterte tiltak de kommende åra».

Må si fra

Hilmo syns dette er rart, særlig når det går tydelig fram av næringsfondets egne vedtekter at «det kan ikke gis støtte til gjeldssanering, til ordinær drift eller til ordinære kommunale oppgaver.»

– Kommunedirektørens forslag er helt i strid med kommunens egne vedtekter for bruken av næringsfondet. Det skal være en støtte til næringslivet og til næringsutvikling. Dyrlegevaktordningen er uten tvil en del av den kommunale lovpålagte drifta. At næringsfondsmidler, som allerede er øremerket til landbruket plutselig skal finansiere kommunal drift er merkelig, og noe vi må si fra om, sier Hilmo.

I Lov om veterinær og annet dyrehelsepersonell §3a heter det at:

«Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid».

Mer vanlig å ta fra disposisjonsfondet

Ifølge Hilmo argumenterer nok kommunen med at de må hente pengene fra næringsfondet på grunn av den økonomiske situasjonen. Men han mener at det til slike formål er vanlig å ta fra disposisjonsfondet.

– Og selv om budsjettet nylig er vedtatt, er det ikke uvanlig at det blir gjort budsjettjusteringer i løpet av et år. Jeg stusser over at det ikke blir gjort i denne saken, sier Hilmo og tilføyer:

– Dette skal avgjøres politisk, og jeg vil oppfordre de politikerne som skal være med å behandle dette om å se på den muligheten – 300 000 er et lite beløp for en kommune som Selbu.

Han syns avgjørelsen sender et ganske tydelig signal om at landbruket ikke blir prioritert i det hele tatt i Selbu.

– Det er skremmende, når man ser hvor viktig landbruket faktisk er i bygda. Det er bra at de har fått til en avtale med veterinærene, men slik det ser ut for bøndene i lokalmiljøet nå, så gir kommunen med den ene handa og tar med den andre, mener lederen av produsentlaget.

Uheldig

Leder i Selbu Bondelag, Lars Langseth, er enig med Hilmo om at dette er en uheldig måte å finansiere ordningen på. 

– Dette har vært, og er, en vanskelig sak. Men de pengene som er foreslått brukt er satt av til landbruket for å stimulere til driftsutbygging, ombygging i forbindelse med løsdriftskrav og nydyrking, sier Langseth.

Han sier at det muligens er riktig måte å gjøre det på, men at det da må styrkes med tilsvarende midler til bøndene. 

– Det blir satt av penger i disposisjonsfondet, så kanskje muligheten ligger der, sier Langseth, som ser for seg at det må gå an å øke overføring til næringsfondet som kan være øremerket dyrlegene. 

Bør inn som egen post

Langseth mener at løsningen som skisseres fra administrasjonens side er bedre enn ingenting, men syns at forslaget slik det er skrevet nå gir politikerne en hvilepute på tre år.

– Det bør endres fra mulig finansiering i tre år, til å gjelde finansiering ut 2023. Så får man heller ta det med på budsjettforhandlingene til høsten, enten finnes midler til en egen post på kommunebudsjettet, eller at det tilføres midler til næringsfondet, sier han og legger til:

– Tidspunktet denne saken dukket opp på var nok litt uheldig, men fra 2024 og fremover bør det inn som en egen post i kommunebudsjettet. 

Han føler det er et lavt satsingsnivå på landbruk i Selbu kommune, og at hver gang det skal finansieres noe så kommer bøndene bakerst i køa. 

– Selbu er en stor landbrukskommune, og det produseres mye mat. I løpet av de siste årene har vi også økt melkeproduksjonen i bygda, mens det for eksempel på Stjørdal har gått ned. Likevel er det ingen interesse for å satse på disse arbeidsplassene, sier Langseth. 

– Er du av den oppfatning av at bøndene tas for gitt i Selbu?

– Ut fra min mening, og de jeg har snakket med – ja. Kommunen spytter inn millioner i andre næringer, mens landbruket liksom går av seg selv. Jeg syns at dette bør være et fokus nå før valget, og anbefaler folk å undersøke hva de forskjellige partiene mener om lokalt landbruk.