For ungdomslagene er det krevende å få hjulene til å gå rundt

Ungdommene i Selbu savner flere møteplasser, og syns det er synd at det ikke arrangeres flere offentlige fester for folk både over og under 18 år, som er et mye tryggere alternativ til privatfester. Selbyggen har snakket med lederne av to ungdomslag i Selbu og Tydal som redegjør mer om hva det bunner i.

Det er liten tvil om at festkulturen i dalføret har endret seg mye i løpet av de siste to tiårene. 

– Den største forskjellen er nok at det er færre fester i dag enn for 20 år siden, kvantiteten er noe helt annet. Jeg tror ikke holdninger til alkohol og drikkekultur har endret seg så mye, selv om jeg tror det er mer akseptert nå at man velger bort alkoholen, spesielt for de yngre, reflekterer leder i UL Vårfryd i Tydal, Jo Vegard Hilmo. 

Må bruke ressursene riktig

Leder i UL Samtida, Kristian Stene, er enig i Hilmos betraktninger, men peker også på en annen stor forskjell. 

– Før hadde alle grender og samfunnshus fester, og folk møtte opp. Nå er det såpass få som kommer på fest, så da må grendehusene være åpne for alle når det først arrangeres. Nå går det ikke an at det er fest både på Hyttbakken, Neatun og Gimle. Derfor har ungdomslagene snakket sammen, og arrangerer ikke noe samtidig. Ungdomslagene må slå seg sammen for at det skal gagne flere, og prøve å få opp husene og bruke ressursene riktig, forteller Stene. 

– For risikabelt

Ungdommene i bygda sier at de savner de offentlige festene, og flere lurer på hvorfor det arrangeres så sjelden. Der har begge lederne flere svar å komme med. 

– På en offentlig fest i dag så kommer det færre enn før. Det stilles også andre krav til musikerhonorar, lyd og lys. Arrangementene blir kostbare, og når man i tillegg ikke aner hvor mange som kommer, blir det for risikabelt. Før arrangerte ungdomslagene fester og satt igjen med overskudd som gikk tilbake til laget og huset. Det var hovedgrunnen til at fester ble arrangert før. I dag faller det argumentet bort. Man kan ikke holde på når man går i minus, sier Hilmo. 

Også Stene peker på den samme problematikken.

Økt konkurranse, lokalt og globalt

Begge hevder også at det økte aktivitetstilbudet i dalføret og underholdningstilbudet man får rett hjem i egen stue har blitt en stor konkurrent. 

– Det er nok en større andel som sitter på skjermen i stedet for å treffe folk fysisk. Mange unge føler nok at de får dekt opp sitt sosiale behov via andre kanaler. Da jeg begynte å feste måtte vi dra på Gimle for å møte mebondingene, sier Stene og fortsetter: 

– En annen trend er at flere satser mer på idrett, eller andre ting, og havner i en tidsklemme. Kanskje har man hatt en lang uke, eller har gjort andre ting på lørdags formiddag og prioriterer å slappe av hjemme.

Lokal musikk slår an

Om det er «store» eller lokale band som spiller opp til dans tror ikke lederne har noe å si for oppmøtet. 

– På de festene som vi har, så holder det lenge med lokale band. Men vi begynner tross alt å få noen store navn i bygda, som for eksempel Elvetuns og Hærslem. Det er ikke noe problem for dem å trekke fulle hus, og jeg tror mange setter pris på den lokale musikken. Vi har prøvd med store navn på plakaten før, men da gikk vi med dundrende underskudd, så akkurat det tror jeg ikke har noe å si for oppmøtet, sier Stene.

For høye og strenge krav

Men selv om man har både hus, musikk, lyd og lys på plass, så byr det på flere utfordringer nå enn tidligere med tanke på det å få gjennomført en fest rent praktisk.

– Kravene har blitt både høye og strenge, og det må enormt med festkomité til for å få gjennomført en fest. Man skal ha en vakt per tiende festdeltaker, og man kan havne i den situasjonen at man feilberegner og står der med 20 i festkomiteen og kun 30 deltagere, forteller Hilmo som sier videre at han savner mer fleksibilitet hos de som håndhever reglene. 

– Jeg skjønner at det må stilles krav til festkomité med tanke på antall og alder, men det kan være utfordrende å få folk til å stille. Vi får ikke folk til å stille på dugnad to til tre ganger i året. Jeg tror ikke dugnadsinnsatsen er borte, men også der setter nok folk pris på fredags- og lørdagskveld hjemme i stedet. Da er det lettere å arrangere færre fester, og komme rundt festkomitélistene over en periode på to år, sier Stene.

Øl- og vinsalg har kommet for å bli

Når det kommer til kontakt og samarbeid med politiet er begge ungdomslag fornøyde, selv om involveringen i Græsli ved festene der ikke har vært så stor. 

– Vi har dialog med dem når vi skal søke om arrangement, men i mine fire år som leder har jeg aldri opplevd at politiet har kommet på kontroll, sier Hilmo.

– De har vært innom Hyttbakken flere ganger, og vi har ikke hørt noe annet enn positive ting og skryt fra dem. Det har gått rolig for seg, forteller Stene.

At det har blitt mer vanlig med salg av øl og vin i lokalene trekker begge frem som noe som har økt inntektene til lagene, og at det er noe de kommer til å fortsette med. 

– Det gir oss i tillegg mer kontroll. Løsningen med at deltagere under 18 år får en annen farge på armbåndet sitt fungerer svært godt, sier Hilmo, og støttes av Stene som forteller at han og UL Samtida sitter med samme erfaring.