Underveis glemte man at dette er et skolefag

Med tanke på at dette er Selbus første skolerevy, var det ikke helt lett å vite hva man skulle forvente. Men, fra første sekund ble det klart at elevene hadde planer om å ha publikum i sin hule hånd – og holde de der til siste strofe var avlevert. 

Fra og med høsten 2022 kunne elever ved Selbu videregående skole velge musikk, dans og drama som valgfag. Det er prosjektbasert, og i dette skoleåret var målet en skolerevy. Sammen med fagansvarlige John Oddstein Aune og Knut Erik Jensen har elevene jobbet steinhardt med produktet sitt.

Er det fortsatt et lykkeland?

I programmet har elevene skrevet en tekst der de reflekterer rundt Selbus slagord «et lykkeland». Det er over 50 år siden de ordene ble etablert, og ifølge ungdommene har «mye vann rent ut i Selbusjøen siden den gang». Kjenner den yngre generasjonen i Selbu seg igjen i beskrivelsen? Det har de utforsket, og formidler det gjennom sang, dans og skuespill i denne revyen.

Imponerende – mildt sagt

Fra første stund ble det klart at denne gjengen er full av energi og ekte humor. To av de første som inntok scenen var rektor ved skolen, Hilde Andreassen og ordfører Ole Morten Balstad. De ble begge «tvunget» til å si noen velvalgte ord mens elevene tilsynelatende gjorde seg klare til å sette i gang. 

Deretter kjørte de på med 10 velskrevne og underholdende nummer, før det ble pause. Deretter fikk publikum servert 11 nummer til av samme kaliber. At ungdommene har skrevet alt materiale selv er mildt sagt imponerende. Her var både brodd og samfunnskritikk på plass – til og med landsmoderen, Gro Harlem Brundtland, ble nevnt. 

Det ble ikke gjort noen formell undersøkelse på dette, men man kan vel trygt si at samtlige i salen satt og humra og kosa seg gjennom hele forestillingen.

Deres følelser og tanker

Revyen «Lykkelandet?» er et fantastisk bevis på hva ungdommer fra forskjellige grender i dalføret (og fra Tydal og Japan) kan få til sammen, uten «hjelp» fra voksne og garvede revy-folk. Dette kjentes både fresht, nytt og moderne ut. Her var det sketsjer man følte man ikke hadde sett før. Ungdommene brukte sitt eget språk og tolkninger – dette er deres følelser og tanker. Og selv om de helt klart har et skråblikk med brodd i når de tar for seg bygda si, er det også helt tydelig at hjertet banker for hjemkommunen. Mon tro om ikke det var mange som måtte tørke en tåre, både under nummeret «Bohemian» og «Travels i Selbu».

Honnør til lærerne

Elevene sto støtt sammen som ensemble, men her var det også enkeltprestasjoner som var så gode at man håper de velger en fremtid innenfor underholdning. Lærerne Aune og Jensen skal også ha kudos for at de har gitt elevene såpass mye frihet og rom til kreativitet. Nevnte lærere var også en del av husbandet, som selvfølgelig løftet musikken til de fortjente høyder – sammen med elevene sine, som også var en naturlig del av bandet i et slikt prosjekt. Når man likevel er inne på temaet musikk, så må vi fremheve sangprestasjonene som gjennomgående i revyen holdt et svært høyt nivå. Man blir rent varm om hjertet av all den fine sangen. 

Et skolefag?

Selv om dette skjedde i kultursalen på en søndag kl. 18.00, kunne det like gjerne ha vært på en revy i et samfunnshus fredag kl. 20.00 – både stemningen og latteren satt like løst. Underveis glemte man at dette faktisk er en del av et skolefag – man skulle tro de var proffe. Om lokalavisa kan komme med en liten oppfordring til skolen, så er det om å tviholde på dette faget. Dette vil vi absolutt se mer av!

Neste, og siste forestilling, skjer i Tælet kultursal den 14. februar.