Fælk & følk
I Paul Birchs fotspor på jakt etter sjeldne steiner
Siden 1955 har Paul H. Birchs berømte mineralsamling vært i Selbu kommunes eie og oppbevart i et eget rom på Selbu Bygdemuseum. I 2018 ble det nedsatt ei prosjektgruppe hvis mandat var å registrere og katalogisere samlinga på nytt. Siste året har ekspertgruppa fått uventet hjelp av en rørlegger fra Selbustrand.
Publisert
– På verdensbasis er det enorm samlerinteresse for mineraler og bergarter. Paul Birch fant og byttet til seg mineraler og steiner som var førstegangsfunn og aldri hadde vært registrert før. Flere av disse mineralforekomstene er stengt og vanskelig å få tak i dag. Birch-samlinga er derfor helt uerstattelig, og da jeg ble spurt om å bidra i dette store og viktige registreringsarbeidet, ble jeg både glad og stolt. I prosjektgruppa er det jo to høyst fagkompetente geologer. Jeg er bare en sjøllært amatør som har sprunget omkring og lett etter steiner siden jeg var guttunge. Det er vanskelig å forklare, men jeg har en enorm glede av steinsamlinga mi, sier Bjørn Tore Olsen.
-Et geologisk funn
Birch-kjenner og redaktør av Geologiboka for Selbu og Tydal, Gisle Rø, er absolutt ikke enig i at Bjørn Tore er en amatør.
-Bjørn Tore har sittet i styre for Trøndelag Amatørgeologiske forening og er en av to i Trøndelag som virkelig finner «gull». Han har en helt utrolig sans for å oppdage ting og er helproff på å se de bittesmå nålene og detaljene som stikker opp av steinene og som er avgjørende for typebestemmelsen. Når han ser en stein, vet han hva det er og hvor den kommer fra. Hans kunnskap og kompetanse har vært helt avgjørende for arbeidet med Birch-samlinga. Og for Selbu kommune er han et geologisk funn som etter min mening må være selvskreven til å overta ansvaret for Birch-utstillinga når vi i prosjektgruppa snart avslutter arbeidet vårt, sier Rø til Selbyggen.
En lidenskap
Til alle tider har mennesker samlet på ting og har mer eller mindre et samlerinstinkt i seg, tror Bjørn Tore, og for hans del slo det ut veldig tidlig, forteller han.
-Foreldrene mine var friluftsmennesker, og jeg begynte tidlig å ferdes ute i naturen. Hvorfor jeg begynte å lete og se etter steiner med spesiell form og farge, vet jeg ikke. Jeg var vel i 7-8 årsalderen da jeg fant min første Kyanitt i en pukkdunge ved veien opp til Natohusene her ute på Selbustranda. Kyanitt er et ettertraktet mineral som Selbu er kjent for, og jeg husker godt hvor stolt jeg var da jeg sprang hjem med den i lomma. Det var som å finne en stor skatt, forteller Bjørn Tore.
Far Torbjørn ble også fanget av sønnens interesse for steiner, og sammen dro de to til områder både i og utenfor Selbu som var kjent for stein og -mineralforekomster. Gjennom Selbustrand, nå Varden 4H, og en større oppgave han gjennomførte der, ble interessen ytterligere skjerpet.
-Jeg leste alt jeg kom over om stein og mineraler og studerte kart over hele landet. Bare her på Selbustranda dukket det stadig opp mye nytt. Det spesielle samlerblikket ble utviklet, og på et par meters avstand kunne jeg avgjøre hva det var. Det var som å gå på jakt og få inn et blinkskudd. Det ble mer enn en interesse. Det ble en lidenskap, sier Bjørn Tore.
Fjellet lokker
I konfirmasjonsalderen måtte steinsamlinga vike for andre interesser. Etter to på Maskin og mekk ved Selbu VGS, dro Bjørn Tore til Trondheim der han tok fagbrevet, fullførte rørleggerutdanninga og fikk fast jobb ved et byggefirma der. På denne tiden kom han også i kontakt med likesinnede og fageksperter i Trøndelag amatørgeologiske forening. Med førerkort og bil var han fri til å dra dit han ville, og steinsamlerinteressen slo ut i full blomst igjen.
Sammen med kona Liv flyttet Bjørn Tore tilbake til sitt barndoms eventyrrike på Selbustrand i 2004, og de har i dag tre sønner i alderen 14-19 år.
Liv forteller at familien sjelden drar på tur uten å stoppe for å lete etter steiner, og Bjørn Tore vet med seg sjøl at steinsamlinga kan gi mange andre verdifulle interesser og livskvaliteter.
-Du blir glad i naturen og lærer fugler og dyr å kjenne. Å komme seg ut i fjellet gir også helse og en frihetsfølelse som ikke kan sammenlignes med noe annet. Det er noe som drar deg ut hele tiden, og spesielt nå om våren tenker jeg på nye turer til Flora og Høgfjellet. Det er der de rikeste mineralforekomstene i Selbu er, og mange steiner i Birch-samlinga er derfra. Å gå i Paul Birchs fotspor og lete etter nye steiner; ja, jeg må innrømme at jeg drømmer om det, avslutter Bjørn Tore.
