– Det du har i sekken din trenger du ikke å bære alene

Konseptet «Når livet slår» ble skapt da Maria E. Langli tok kontakt med prest Hilde Guldseth. Det ble arrangert i Selbu kirke første gang i høst, og neste torsdag arrangeres det igjen en kveld til trøst og ettertanke. 

«Når livet slår» er et arrangement som er åpent for alle, uansett bakgrunn. Det er gratis inngang, og det er mulighet for både å sitte i stillhet og lytte, eller prate med noen om man har behov for det. Forrige gang tok 75 personer turen, noe som var langt mer enn det arrangøren hadde håpet på forhånd. Etter den kvelden skrev journalist Narve Rognebakke at «Gjennom toner og ord, sangtekster og dikt, og med ei stemningsfull lystenning, følte vi at kvelden ga trøst og lindring, og ikke minst håp for det livet vi fortsatt har igjen å leve her på vår lille jord i vår urolige verden. Det var en kveld som gjorde godt, og det var en kveld som var for alle, uansett bakgrunn, uansett livssyn og uansett sorg».

Slike stunder trengs

Tilbakemeldingene etter det første arrangementet var veldig gode.

– Det ga oss visshet om at slike stunder trengs. Men det oppleves like meningsfullt for oss som bidrar. Det å da få slike stunder sammen, gir en utrolig ydmyk takknemlighet. Denne stunden sammen i kirka er ment som et pusterom. Det du har i sekken din trenger du ikke å bære alene. Vi trenger alle en plass å føle tilhørighet og ro. Det som er så fint med «Når livet slår», er at du trenger ikke å bidra, si noe eller forklare. Her kan du bare være, sier bidragsyter Lisbeth Sørflakne. 

Med seg har hun solistene Maria E. Langli og Oda Cecilie Folde, og kantor Jovna Zakarias Dunfjell, som alle var med sist. Nye tilskudd denne gangen er Arnstein Græsli og Håvard Gullbrekken. 

Sorg kan være så mangt

Også prest Hilde Guldseth har fått flere tilbakemeldinger om at folk syns kvelden ble veldig fin.

– Mange uttrykker at det er et behov for en slik kveld, spesielt blant dem som har fulgt et kjært familiemedlem i graven. Men, jeg har også fått henvendelser fra noen med vanskelige familierelasjoner som har sagt at dette var et tiltak for dem, forteller Guldseth og tilføyer:

– Siden sist har jeg selv startet på en etterutdanning i Sorgstøttearbeid ved Vitenskapelig Høyskole. Jeg skal ha eksamen i juni, og planen er å starte opp med sorggrupper til høsten.

Både før og etter programmet i kirka stiller Guldseth seg til disposisjon om noen har behov for en prat.

– Jeg kan heller ikke få sagt nok om hvor takknemlig jeg er for at bidragsyterne er så dedikerte til oppgaven. Forrige samling ga meg så mye, også personlig, avslutter hun.