– Alle er enige om at det er gjort for lite

Da Selbu Husflid ble besluttet nedlagt i 2019, var Liv Grøtte sikker på at noen sto klar til å ta over roret. Da det viste seg at ingen tok det, kastet hun og fire andre damer seg rundt. De fikk et nytt husflidskonsept på bena og tok tilbake det gamle navnet fra 1934, Selbu Husflidscentral.

– Vi startet ikke dette selskapet nødvendigvis fordi alle hadde høy kompetanse når det gjelder strikking, men vi er alle levende opptatt av kulturen bygda vår har, og ønsker å vise den frem. Vi vil bidra til å ivareta vår kulturarv selbustrikkingen, og selbubunaden som det etter hvert også har blitt. Selbu kunne rett og slett ikke være bekjent av å ikke ha egen husflid, sier Grøtte.

Tenke nytt

Etter avtale med kommunen fikk de ha midlertidig tilhold på kjøkkenet på Selbu bygdemuseum, og der har de vært de siste 2,5 åra. Museets strikkeutstilling i kombinasjon med husflidscentralen har fungert godt, men nå mener de at tiden er inne for å tenke nytt.

– Museumsbygget er 250 år gammelt og er i tillegg fredet. Dersom noe skal restaureres eller legges til må det gjøres svært skånsomt, og det er heller ikke innlagt vann og toalett. Det begrenser våre muligheter når det kommer til fremtidige planer for drift av husflidscentralen. Vi har behov for mer plass som kan gi et større mangfold til besøkende, forteller Grøtte.

Bygdetun med historisk sus

Deres primærønske er nå å få tilgang på ei tomt i nærheten av museet, og de har avtale om erverv av bedehuset i Vikvarvet, som er et bygg av høy kvalitet som passer inn i området.

– Det er dette stedet vi ønsker å utvikle fremover, og for mange er nok det en ny tanke. Skal vi virkelig begynne «å rote nedpå her?». Opprinnelig var dette en gård med fullt av hus rundt omkring, så vi gjør ikke noe som ikke allerede har vært gjort, sier Grøtte.

På begynnelsen av 1900-tallet ble nesten alt revet. Også hovedbygningen skulle bort da den nye prestegården ble satt opp, men da mobiliserte bygdefolket og mente hardnakket at bygget måtte tas vare på. Da ble det blant annet tatt i bruk som kommunestyresal frem til midten av 70-årene, før rådhuset tok over den rollen. Anne Petrine Sandvik begynte da å samle inn gamle ting, så museumsarbeidet startet ganske tidlig.

Flerbrukshus og aktiviteter

Det er noe med atmosfæren i gamle bygg – noe det er vanskelig å sette fingeren på. Når man vandrer langs bryggene i Bergen eller i gata på Røros merker man det – historien sitter i veggene og i grunnen, her har liv blitt levd. Det er denne atmosfæren de nå ønsker å skape på området ved museet og bygdas middelalderkirke.

– Det er derfor vi ikke passer inn i et kjøpesenter, for eksempel. Et sosialt treffsted i omgivelser som har atmosfære i sentrum er etterspurt blant mange. Å gjenbruke et gammelt bygg som har hatt betydning for folk i bygda er i tråd med det vi står for og er samtidig miljøvennlig og bærekraftig. Vi ønsker et flerbrukshus der små og store kan møte hverandre, sitte ned, strikke, lese, drikke kaffe, spise kake, handle og oppleve. Huset kan også romme aktiviteter i form av kurs, møter og utstillinger, sier Grøtte engasjert og tilføyer at det kan gjennomføres i samdrift med andre aktuelle aktører.

Ideen må modnes

I februar 2020 la de inn en søknad om omregulering som har ligget i bero. De opplever at Selbu kommune er positive, og at det nå er stemning på å bruke mer penger på kultur.

– Kommunen har sett det positive og viktige med tanke på vårt bidrag for kulturen i Selbu, og det setter vi stor pris på. De har hjulpet oss med gunstig leie og har gitt oss støtte til å kjøpe opp lager og forvalte selbubunaden. Nå trenger vi imidlertid velvilje og bistand til å få realisert våre planer med et annet lokale, sier Grøtte. 

Hun legger til at planene er en del av en prosess, og at ideer må få tid til å modnes.

– Dette er en sak som må opp på kommunestyre-nivå, og som det må være en bred høring på. Vi snakker om et historisk og spesielt sted i nærheten av kirka, og alt vi gjør må være nøye gjennomtenkt. Så får vi se om det er plass til oss i sentrum, eller om vi blir nødt til å tenke i andre baner, sier Grøtte, som tilføyer at de ikke kommer til å gjøre mer i forhold til kommunen før til høsten.

Problemer med tomme, gamle hus

Et annet viktig aspekt med tanke på attraktiviteten for husflidscentralen er strikkeutstillinga som befinner seg i museets andreetasje. 

– Det er en veldig fin utstilling, innredd av en proff konservator, men den er ikke tilgjengelig for de som ikke kommer seg opp trappa. Om utstillinga blir flytta, som det snakkes om, da må vi se på dette helt på nytt. For det første vil jeg påstå at kommunen får problemer med enda et gammelt hus som ikke blir brukt noe særlig. For det andre kan strikkeutstillingen endre opp på et sted den ikke hører hjemme. Museet blir da uniteressant. Da vil ikke folk komme hit, og bygget vil lide samme skjebne som Rolseth Gård og Kælvåa. Uansett må det være noe som foregår på et museum. For å få med deg en familie må du ha aktiviteter og opplevelser for alle aldersgrupper, sier Grøtte. 

Hun legger til at de har klart å gjennomføre julemartna i området i ni år, og at de fikk mange positive tilbakemeldinger på familiedagen de arrangerte i fjor sommer.

– For oss er det riktig å fortsette vår utvikling i dette området, sier hun. 

Hvem andre er bedre egnet?

Damene i Selbu Husflidscentral har helt fra starten av hatt et ønske om å få til et strikke- og kultursenter ved eller på museet. 

– Vi sitter på omtrent Norges beste merkevare. Hvem andre er bedre egnet enn oss her i Selbu? Vi er en gründerbedrift i oppstartsfasen, og målet er å få til en bedrift som er bærekraftig på alle nivå. Vi er stort sett godt voksne damer som driver med det nå, men ønsker å bygge opp noe som yngre kan ta over etter hvert. Alle er enige om at det er gjort for lite, både privatpersoner og politikere. Kan vi bidra sammen for å få til noe her, spør Grøtte og avslutter: 

– Vi har uansett kommet til et punkt der vi må ha avklaring på vårt behov for egnet lokale.