Dette er Selbyggens lederartikkel, som gjenspeiler avisens offisielle mening.
Skal lokal presse kun være lokal, eller skal vi også se ut i verden og ta innover oss den store virkeligheten? Spørsmålet er aktualisert de siste ukene. I forbindelse med krigen i Ukraina valgte Selbyggen å vise sin støtte til landet som nå er angrepet og invadert av sin mye større nabo. Dette er en fremgangsmåte som er brukt flere ganger i historien når noen ikke føyer seg etter storebrors pipe. Det var for oss naturlig å vise støtte til et land i vår egen verdensdel, selv om vi ikke har noen lesere der. Allikevel har vi sannsynligvis lesere på forskjellige steder i verden som vi ikke visste om.
Selbyggen har skrevet om lokale hjelpeinitiativ som er spontant igangsatt for å hjelpe flyktninger som har rømt fra sitt eget krigsherjede land til naboland. Vi har også i denne utgaven saker som viser klart hvor flesteparten i vår innerste leserkrets står i konflikten. Vi lever i en del av verden hvor vi har lov til å si vår mening uten å bli fengslet eller forgiftet. Den største risikoen er kommentarer i sosiale media, eller kjeft når vi går på butikken for å handle. Det er også en måte å si sin mening på, men det forutsetter at folk snakker som folk bør gjøre. Hetsing, slik brøytebilsjåfører i Tydal har blitt utsatt for, er uholdbart. Kritikk rammer også veldig ofte den nærmeste og ikke den ansvarlige. Slike handlinger er i alle fall ikke med på å løse problemer, de gjør dem heller verre.
Det er en kjent problemstilling i konflikter at man skal prøve å kneble sine meningsmotstandere. Vi trodde aldri at en liten lokalavis i bygde-Norge skulle bli en del av dette spillet, men sannsynligvis er vi viktigere enn vi trodde. Sist helg ble også «lille» Selbyggen en del av den store verden. Lørdag kveld forsvant vår nettavis fra skjermen. Vi var hacket! Det viste seg å være et målrettet dataangrep med formål å få oss bort fra nettet. Nå var heldigvis vår nettsidelevarandør på alerten, og fikk oss opp igjen etter en halvtime. Det første spørsmålet vi fikk fra eksperter var om vi hadde skrevet noe om krigen i Ukraina. Dette kunne vi ikke benekte.
Er det da slik at vi skal være snille og greie og bare skrive positive saker? Skal vi fortie virkeligheten? Så sent som i forrige nummer fikk vi kritikk fra en lokalpolitiker som syntes lokalpressen var for lite kritisk. Vi er nå her på vår lille tue på kloden, og vi har vårt oppdrag. Uansett om vi har 2000 leser eller om vi har 2 milliarder lesere, så skal vi skrive om vår mening og få fram fakta om det som skjer. Vi skal ikke la oss kneble av den galskap som skjer rundt oss i verden.
