Nesten 200 publikummere fikk med seg forestillingen

Ungdomsskoleelevene tok med seg bortimot 200 publikummere på en reise til Oppi Dala da de satte opp teaterstykket Bønder i soloppgang tirsdag kveld.

Det var stinn brakke i kulturhuset. Ikke bare hadde elevenes nærmeste familie tatt turen – for det virket som om «hele» Tydal hadde møtt opp for å få med seg forestillingen.

Stykket Bønder i soloppgang ble skrevet av Emilie Græsli og noen andre ungdomsskoleelever for en tid tilbake. Utgangspunkt er Hans Rotmos melodier, først og fremst fra Vømmøl-perioden, men handlingen i stykket, de snedige rollefigurene og mestepartene av sangtekstene er det Græsli som har klekket ut. Urpremieren fant sted i Spongtun i februar 2016.

Pasta og sushi

Handlingen i stykket utspiller seg i den fiktive bygda Oppi Dala. Bøndene er misfornøyde med landbrukspolitikken som blir ført, og raseriet deres retter seg spesielt mot den jappete søringen Preben Lorengren (Kjersti Græsli), som er leder i næringsforeninga. Han mener man kan importere maten fra utlandet. Men kan man egentlig overleve på å spise bare pasta og sushi?

Sammenligna med 2016-forestillinga, er det blitt gjort noen nye grep. Enkelte rollefigurer har fått nye navn og andre karaktertrekk, og manuset er blitt piffet opp med mer moderne finesser. For eksempel er Gustus Stortingsmann blitt omdøpt til den nevnte Preben Lorengren, og han kommer susende inn på scenen på et hoverboard og lirer av seg replikker som «Jeg har typ hørt om innavl, men aldri opplevd det på så nært hold». I tillegg hadde også Paul Jefferson (Thomas Garberg Iversen) fra Førstegangstjenesten forvillet seg til Oppi Dala.

Ordentlig vømmølsk

Publikum så ut til å storkose seg gjennom den 50 minutter lange forestillinga. De fikk høre mye flott sang, framført av dyktige elever som ikke hadde det snev av sceneskrekk. Med full innlevelse gikk de «all in» så det gnistret av dem.

Alle elevene bidro, enten på scenen eller i andre funksjoner som er viktige for å få gjennomført arrangement som dette. Jonas Braaten hadde en stødig hånd på lydbordet, mens Amanda Østbyhaug Lunden mestret å styre lyset samtidig som hun også var å se på scenen.

I orkestergrava satt et ordentlig spellemannslag bestående av Morten Aasan, Jo Vegard Hilmo, Odd-Egil Gipling, Lars Lien og Håvard Kirkvold.

Imponerende flyt

Lærerne som Selbyggen snakket med i etterkant av forestillingen fortalte at de ikke hadde hatt så mange gjennomkjøringer. Ifølge dem var det egentlig ikke før på selve forestillingen at det virkelig satt. Dersom man skal peke på én ting som var ekstra imponerende med tirsdagens forestilling, må det nettopp være at det fløt så bra. Skoleteater har som regel svært begrensa med øvingstid, og da er det svært godt gjort å få en forestilling til å gli så lett.

De fleste av Vømmøl-sangene ble skrevet for snart 50 år siden. Men det virker ikke som om de er i ferd med å bli avleggs. Ungdomsskoleelevenes forestilling tirsdag kveld vitnet om akkurat det.