Bevegelse, kontraster og sterke budskap

Neadalen kan se tilbake på nok et innholdsrikt år med utstillinger i galleriet sitt i Kulviksvingen. Torsdag 1. desember åpner den siste av året, og det er Kristina C. Karlsen og Anne Kristin Myrseth som skal presentere sine «formbare tanker». 

De to kunstnerne kommer fra to forskjellige bakgrunner, men har arbeidet mye sammen i løpet av de siste åtte årene. De møttes på Verket Kunstarena i 2011, og fant raskt ut at de ønsket å få til noe sammen – noe som har resultert i flere felles utstillinger med variert uttrykk.

Anne Kristin Myrseth

Myrseth er utdannet billedkunstner ved Kunstakademiet i Trondheim, og har også en master i fagdidaktikk. Hun har jobbet som pedagog i kunstfag i over 30 år. Gjennom livet har hun hatt forskjellige perioder der hun har jobbet mer som kunster og mindre som pedagog, og motsatt. 

– Jeg starter ofte med grafikk, og bruker det som utgangspunkt for å finne ut hva jeg ønsker å få til, forteller hun. 

Kristina Cepkenovic Karlsen

Karlsen kommer opprinnelig fra Jugoslavia, og kom til Norge i 2002 etter den siste krigen i Kosovo. Hun har både bachelor og master fra Kunstakademiet i Pristina.

– Krigen representerer en brå endring i livet mitt. Jeg hadde akkurat startet på en master, men så kom krigen og alt raste sammen, forteller hun. 

Hun hadde omtrent husarrest i årene 1999/2000, men klarte etter hvert å komme seg til Serbia, dit fakultetet hadde blitt flyttet. 

– Jeg fullførte masteren min etter mye rot, og kunne etter hvert komme hjem igjen. Da ble det mye internasjonalt arbeid, og jeg ble leid inn av FN til å være nasjonalkoordinator for serbiske barn. Det var slik jeg møtte mannen min, som er fra Fosen, forteller hun med et smil.

Ferden gikk dermed til Fosenhalvøya, noe som ble et sjokk for kunstneren som var vant til storby og andre miljø. 

– Jeg mistet absolutt alt, og fikk en real identitetskrise. Det tok meg seks år før jeg kom ordentlig i gang igjen. I løpet av de årene produserte jeg ikke noe kunst, forteller hun. 

Etter hvert flyttet de til Trondheim der hun havnet rett i kunstmiljøet, og beskriver deler av det som ren flaks.

Men hun oppdaget etter at hun fikk egne barn, at hun ikke husker noe fra sin egen barndom i Jugoslavia. 

– Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik, men jeg er i gang med en frigjøringsprosess, og leter etter minner gjennom kunsten, forteller hun. 

Løst og stramt

Selv om de to stiller ut mye sammen, så jobber de separat, og har veldig forskjellige uttrykk. Noe som både øker kontrasten i deres felles utstillinger, men som også forsterker kunstverkene til hverandre. Der Karlsen fortsatt følger ganske strenge regler hva angår teknikk og uttrykk som hun lærte på kunstakademiet, er Myrseth mer fri og eksperimentell.

– Når vi stiller ut sammen så får jeg den løsheten som jeg ikke får til av Anne, og hun får stramheten av meg – noe vi syns fungerer kjempefint, sier Karlsen. 

Utstilling med bevegelse

Begge bruker musikk aktivt når de jobber, og spesielt denne utstillingen i Selbu bærer mye preg av bevegelse og lyd. Når man tar en titt på bildene de har tatt med seg, vekkes mange følelser. Spesielt «t-skjorte-prosjektet» til Myrseth gjør at man konfronteres med hva som foregår i verden – på flere plan. Også Karlsens kunst tar med tankene på en reise, både innover i eget sinn, men også utover i verden. 

Utstillingen åpner på desembers første dag, og for å hedre at det er frivillighetens år i år, er det Karin Galaaen fra Frivilligsentralen som har fått æren av å åpne. Jenny Olderø skal også sette sitt preg på åpningen med sin vakre sangrøst.