Dette er Selbyggens lederartikkel, som gjenspeiler avisens offisielle mening.
I dagens nummeret av Selbyggen har vi intervjuet styreleder Liv Grøtte i Selbu Husflidscentral. Hun forteller at de har et ønske om å starte et strikke- og kultursenter på eller ved Selbu bygdemuseum. Hun har rett i at Selbu har gode muligheter til å bygge videre på dette. Selbuvotten og strikkinga er bygdas sterkeste kulturelle merkevare. Selv om man ikke vet hvor Selbu ligger, og ikke engang greier å plassere Selbu i riktig fylke, har så godt som alle nordmenn hørt om selbuvotten.
Den opprinnelige Selbu Husflidscentral ble dannet i 1934, og gikk konkurs i 1992 etter 58 års drift. Selbuhus AS overtok boet den gang og Selbu Husflid fikk se dagens lys. Etter 27 år så styret seg nødt til å legge ned etter en lang periode med lite bærekraftig drift. De var tydelige på at det ikke var en enkel avgjørelse, men handelslekkasjen, særlig på grunn av netthandel, ble for krevende å kjempe imot. Selbus kulturarv sto nå uten sin viktigste forvalter, og ingen så heller ut til å ville ta over roret.
Helt til Grøtte og fire andre kvinner med et brennende engasjement for bygdas kulturhistorie fant ut at Selbu ikke kunne være bekjent av å ikke ha en husflid. «Nye» Selbu Husflidscentral holder til i kjøkkenet på Selbu bygdemuseum, men dette er kun en midlertidig løsning. Grøtte skisserer spennende tanker om hvordan husflidscentralen ser for seg et framtidig museumsanlegg og opplevelsessenter i nærheten av dagens bygdemuseum. Men de trenger et egnet hus, og de trenger en passende tomt.
Museumsbygget er fredet, og dermed er det vanskelig å gjøre endringer for å tilpasse dagens standard. Det er ikke mulig for rullestolbrukere å komme seg opp i andreetasjen for å se strikkeutstillinga. Selbyggen er kjent med at turistbusser har valgt bort bygdemuseet som stoppested, rett og slett fordi tilgjengeligheten i andreetasjen ikke er god nok. Som om ikke det var nok, så er det heller ikke innlagt vann eller toalettmuligheter i bygget. Det er på høy tid å gjøre noe med problemet. Og er ikke tiden inne for å tenke nytt?
Under mandagens kommunestyremøte ble det behandlet et strateginotat som omhandler nettopp utfordringsbildet når det kommer til kultur i bygda. Alle er enige om at det er gjort for lite, og kommunen er klar over at de har en sentral rolle som tilrettelegger og koordinator. Som de sier selv «det å lykkes med god samhandling og samarbeid innen feltet kulturminner med relevante aktører i Selbu er essensielt».
Å bygge kjøpesenter og få på plass ny næring og nye fritidstilbud er vel og bra, men sjela vår og røttene våre må vi ikke glemme. Her ligger det et voldsomt potensial og det finnes aktører som er villig til å legge ned både tid og krefter i arbeidet. Nå må bare resten av Selbu, både politikere og andre sentrale aktører, komme seg ombord, så skal vi få se at skuta seiler fremover på rett, og bærekraftig, kjøl.
