Ad kommunal arealpolitikk og hyttepolitikk i Selbu

Dette er et leserinnlegg og gjenspeiler skribentens egne meninger.

Svar til Granby AS v\ daglig leder Ola Morten Eidem, Tanja Fuglem, gruppeleder for AP i Selbu, Inga Balstad, samt folkevalgt nr 12 for AP, Gunnar Olav Balstad:

Innledningsvis så vil vi understreke at det er svært positivt med en åpen meningsutveksling når det gjelder den senere tids utvikling på flere områder i bygda vår.  Vårt innlegg i Selbyggen den 5. februar vedr hyttebygging mm, har tydeligvis engasjert mange. Den har medført kommentarer fra ovennevnte sentrale Ap-politikere i Selbu, samt mange henvendelser fra den jevne selbygg.  Fra sistnevnte har det uten unntak vært ytret i positive ordlag at vi har tatt opp planene om ytterligere hyttebygging i Strandbyggfelet.

Og det er spesielt planene om ytterligere hyttebygging i Strandfelet som startet denne debatten, men en debatt på et mer generelt grunnlag tror vi kan være fornuftigmed tanke på hyttebygging i bygda fremover i tid.

Gjeldende arealplan i Selbu.

I sine kommentarer i Selbyggen har representantene for Ap presisert og opplyst om gjeldende planer og regler angående gjeldende kommunal arealplan i Selbu, reguleringsplaner mm.  Dette er nyttig informasjon som Sp er kjent med, men det kan jo være at det er noen som ikke er så godt inne i de kommunale planer som de folkevalgte – så sånn sett var det fint med litt allmennopplysning.  

Vi er helt klar på at en del av det areal som Granby nå er i ferd med å erverve i Strandbyggfelet allerede er avsatt til hyttebygging i den arealplan som pr i dag gjelder, og således kan selges fritt – og uten konsesjonsbehandling. 

Det som imidlertid fremstår noe problematisk, er at i det samme arealet også er «landbruksnæring» – nemlig rett til beiting av husdyr.  Det er denne problemstillingen Senterpartiet ønsker å fokusere på med tanke på «Strandbyggfelet».  Landbruket er en av «hjørnestensbedriftene» i Selbu, og det er viktig å bidra til at næringens interesser ivaretas, og da i samarbeid med andre interesser så langt det lar seg gjøre. 

Samtidig – så innbyr denne problematikken til en bredere vurdering med tanke på utvikling i bygda generelt – og i utmarka spesielt.

Utvikling – det være seg i sentrum eller i utmarka, må uansett kunne diskuteres – samtidig som ulike oppfatninger om «utvikling» må kunne respekteres.  Noen vil «gi enda mer gass» – andre mener det er fornuftig å ta seg tid til å vurdere både fordeler og ulemper med «utviklingen».   Når det gjelder tempoet i utviklingen som råder i Selbu for tiden, så må en ha forståelse for at det kan oppfattes å gå vel fort for de som verken har tid eller anledning til å følge tett med på utspill og delta på møter, samt følge med på Face-book, etc. til enhver tid.  

Gjeldende arealplan ble vedtatt i 2014, og siden den gang så har utviklingen i hyttebygging her i landet «eksplodert».  For 8 år siden var det vel de færreste – inklusive politikerne – som så for seg denne utviklingen på hyttemarkedet – og slett ikke i Selbu.

Det kan idag synes som at beiteareal kontra hyttefelt den gangen verken var i fokus eller ble konsekvens-utredet.  Det som imidlertid er opplyst er at en så for seg hyttebygging i arealet – men ikke i den skala som nå planlegges.

En må i denne sammenheng ha i mente at helt i starten av Granby AS sine utviklingsplaner så var det nevnt at en så for seg en mulighet for utbygging av anslagsvis 800 nye hytter i Strandbyggfelet.  Det planlegges nå «bare» 180 nye hytter. 

Så selv om det i dagens arealplan tillates hyttebygging i det aktuelle arealet i Strandbyggfelet, så mener vi det er fornuftig allerede nå også å fokusere på hvilke andre interesser som råder i området. 

Vi mener derfor det ikke er så «merkelig» som det hevdes, å peke på gjeldende arealplans mangler med tanke på de konsekvenser vi i dag aner kan komme i forbindelse med økt hyttebygging i utmarka. 

I tidligere arealplaner for Selbu, så har det vært krav om friområder i tilknytning til hyttefelt.  Dette kravet ble tatt bort, men det er helt klart at en større utbygging har innvirkning på naboeiendommer.  Selbu Senterparti vil derfor oppfordre til at utbyggere og utmarkslag har en tett kontakt for å få utarbeidet gode løsninger for både folk og dyr når arbeidet med reguleringsplaner starter.  Det er mange interesser som skal ivaretas, og mange løsninger som må vurderes i en reguleringsplan: for eksempel antall hytter, tetthet, utforming, ferdselsårer, infrastruktur, gjerder etc. 

Hvem skal eie areal for hyttebygging?  Hvem skal bygge?

Apropos eierskap – så har det i Norge hittil vært en tverrpolitisk enighet om at landbrukseiendommer skal være eid og drevet av de som også bebor landbrukseiendommen.  Det er et politisk ønske at AS ikke skal være eiere – idet aksjer som kjent kan selges til «hvem som helst».  Situasjonen kan da bli at eierne av aksjeselskapet bor på en helt annen kant av landet eller i utlandet – og dette er ikke ønskelig når det gjelder landbrukseiendommer.   Motsatt er det en bevegelse mot at selve driften av landbrukseiendommen organiseres i et AS av den som eier eiendommen – dette grunnet den økte risikoen som også preger landbruket i dag med tanke på påkrevde investeringer. 

Når et areal er avsatt i arealplan til hyttebygging, så betraktes arealet ikke lenger som «landbrukseiendom».  Da er det ikke lenger «beskyttet» av konsesjonsloven og jordloven. Så selges dette hyttearealet til en utbygger.  Dersom utbygger er et AS, så kan dette medføre større konsekvenser med tanke på eierskap av aksjer frem i tid i forhold til lokale interesser i aktuelle hytteområde.

Det er ikke dermed sagt at AS ikke bør være eier eller utbygger at hytteareal, men vi ønsker å peke på mulige konsekvenser frem i tid.

Ad beitedyr kontra hyttefelt:

Problematikken beitedyr kontra hyttefelt går ikke først og fremst på usikkerhet om det blir beiteareal nok grunnet hyttebygging.   Bekymringene går på det som erfares i større og større grad andre steder i landet med storstilet hytteutbygging: nemlig konflikt mellom bønder og hytteeiere vedrørende beitedyrene som går i «hyttefeltene». 

Det er denne problemstillingen vi mener er påkrevd å få fokus på – uansett av hvem og hvor i bygda det bygges hytter.   Ved hyttebygging så må det derfor tas hensyn til for eksempel eksisterende beiteretter allerede når reguleringsplanen utarbeides. 

Fremover i tid:

Som følge av ovennevnte, samt erfaringene i andre kommuner i landet, så er det nå viktig at vi legger planer for hyttebygging som i størst mulig grad ivaretar et bredt spekter av interesser i utmarka med tanke på fremover i tid, samt de rettigheter som eksisterer i aktuelle områder fra før. 

Disse planene må komme i forkant og i sammenheng med arbeidet med «ny» arealplan for Selbu.

16.02.22

Selbu Senterparti