Verdens beste sjokolade fra verdens beste team

Da resultatet fra World Finals i International Chocolate Awards ble offentliggjort tirsdag 11. mai satt Eivind Aune i traktoren, riktignok hadde han hørselvern med høyttalere slik at han hadde et halvt øre til prisutdelingen. Iris Martinsen Aune hadde ingen tro på at de ville nå opp og var opptatt med andre ting inne. Eivind fikk da med seg at de hadde vunnet en sølvmedalje.

-Da kom Eivind inn og sa at han hadde noe å fortelle meg. Vanligvis når han kommer på denne måten vil han fortelle meg at han er glad i meg, men denne gangen var det noe annet. Du, vi har verdens beste sjokolade, var budskapet, forteller Iris Martinsen Aune.

Internasjonal sølvmedalje til Multefløyel

I år var det online-utdeling på grunn av koronarestriksjoner. Vanligvis blir alle deltakerne invitert til en stor prisutdelingsfest, men slik ble det ikke i år.

-Vi har aldri sendt inn bidrag til verdensfinalen før. Det er slik at alle produktene som får pris i den skandinaviske finalen kan sendes inn til verdensfinalen. Slik sett kunne vi sendt fem forskjellige bidrag, men vi valgte å sende de to vi vant gullmedalje for, Lakrislykke og Multefløyel. Det er en veldig sterk konkurranse og norsk sjokolade har tradisjonelt ikke nådd opp, så forhåpningene var ikke så veldig store, sier Iris Martinsen Aune.

-Lakris er en norsk eller nordisk særegenhet, så det var ikke overraskende at det var Multefløyel som nådde høyest opp i konkurransen. Mens noen konkurrenter lager sjokolade spesielt for konkurransen, der de forfiner sjokoladebitene, sendte vi de 50 første bitene vi fant. Sjokoladen de 50 dommerne fra hele verden fikk smake på var derfor akkurat det samme som vi selger i utsalget vårt, eller i pakningene vi sender til forhandlerne, sier Eivind Aune.

Blir lagt merke til

Kanskje er det en døråpner for et internasjonalt marked for sjokoladeprodusentene på Mosletta?

-Når 50 dommere fra hele verden synes sjokoladen vår faller i smak og gir den en sølvmedalje i dette selskapet, så sier det i alle fall litt om potensialet. Nå er det opp til oss om vi klarer å utnytte dette potensialet, sier Eivind Aune.

Prisen har i alle fall blitt lagt merke til.

-I dag lå det en jobbsøknad i innboksen på e-posten. Det var fra en italiensk chocolatier som spurte om han kunne få jobbe hos oss. Han hadde jobbet med de beste konditorene og chocolatierene, og kommer hit til oss fra Bristol i Oslo for å jobbe i sommer. Vi tar det som et klapp på skuldra og en beskjed om at vi er på rett vei, sier Iris Martinsen Aune.

Prøveprosjekt med is

Nå har gårdsutsalget på Mosletta utvidet varesortimentet med is.

-Vi har egentlig tenkt på is hele tiden som et supplement til sjokolade. Det er mye av de samme råvarene, så vi har snust litt på det. Når vi skulle prøve det så ville vi gjøre det i samarbeid med noen som er gode på det, så vi tok kontakt med Galåvolden gård ved Røros og spurte om de kunne lage is der vi kunne påvirke smaken. Det ble til at jeg dro dit en dag og hadde med smaker som jeg trodde ville passe. Det resulterte i et lite prøveprosjekt der vi nå serverer tre forskjellige typer is i utsalget vårt, forteller Iris.

-Hvis dette blir vellykket så kan vi begynne å produsere is selv. Det kan være med på å jevne ut ubalansen i produksjonen, da is er mest populært på den tiden av året da etterspørselen etter sjokolade er lavest, legger Eivind til.

Når det gjelder Galåvolden Gård så snakker vi i alle fall om kortreiste råvarer. De har 15 000 høner som leverer egg til produksjonen og 130 kyr som leverer melk.

-Melka pumpes direkte fra fjøset og inn i produksjonslokalene, forteller Eivind.

Verdens beste team

-De sterkeste drivkreftene bak Jentene på Tunet er at vi vil lage god sjokolade og at vi vil skape arbeidsplasser av det, sier Eivind Aune-

-Jeg føler at vi har verdens beste team med oss i fabrikken, og vi har det så artig i lag. Nå har vi begynt med felles trening på Trim1 hver tirsdag. Der har vi en time sammen som en kohort. Det er et viktig avbrekk for de ansatte står virkelig på og arbeider hardt. Det var en av jentene som uttalte at treninga holder på å ta livet av henne, men hun syntes det var bra for helsa og ikke minst for arbeidsmiljøet, forteller Iris Martinsen Aune.

-Nå gleder vi oss virkelig til at samfunnet normaliseres og at vi kan utnytte lokalene våre. Vi har plass til mange og vi savner et yrende liv i lokalene. Vi har blant annet lyst til å ha litt levende musikk her, både inne og ute, sier Iris og Eivind til slutt.